10. August 2026
Norske Teknologirådet peker på at Europas ambisjoner om å bygge egne gigantiske datasentre for kunstig intelligens kan ende med dyp avhengighet av amerikansk teknologi og infrastruktur. Valgene som tas rundt eierskap, energitilgang og maskinvare de nærmeste årene vil definere europeisk digital suverenitet i tiår fremover. Uten en bevisst nasjonal og europeisk strategi risikerer aktører her hjemme å kun bli leietakere på egen jord.
Konflikten mellom teknologiselskapet Watchbird og staten om bruk av automatisk sladding i bildestrømmer ender i rettssalen i desember etter mislykket mekling. Saken er prinsipiell fordi den utfordrer grensene for hvordan sanntids-videoanalyse og personvern skal vektes mot hverandre. Utfallet vil legge viktige føringer for alle norske selskaper som ønsker å ta i bruk datasyn (teknologi som lar programvare identifisere og tolke objekter i bilder og video) i det offentlige rom.
Tradisjonell mønstergjenkjenning i enorme datamengder er ikke lenger nok for å sikre de store vitenskapelige gjennombruddene. Neste generasjon KI-agenter (programvare som selvstendig kan utføre komplekse oppgaver over flere steg) må utstyres med dypere logisk resonnering for å kunne formulere hypoteser og planlegge eksperimenter på egen hånd. Dette markerer et skifte fra ren statistisk gjetting til mer strukturerte, vitenskapelige arbeidsmetoder.
Flere oppstartsselskaper forsøker nå å utfordre den dominerende Transformer-arkitekturen som ligger til grunn for dagens store språkmodeller. Målet er å utvikle nye matematiske modeller som krever langt mindre beregningskraft og kan håndtere uendelig lange tekstmengder mer effektivt. Lykkes disse initiativene, kan det drastisk redusere driftskostnadene for avansert KI i bedriftsmarkedet.