22. July 2026
Kun 19 prosent av utviklingsteamene kvalifiserer som "elite-modne", ifølge den ferske DORA 2025-rapporten. Rapporten advarer om at kunstig intelligens ikke løser iboende problemer på mirakuløst vis, men tvert imot forsterker og akselererer de svakhetene som allerede eksisterer i organisasjonen.
Det snakkes varmt om at autonome KI-agenter skal ta over komplekse oppgaver, men sannheten er at de krever en ekstremt ryddig teknisk infrastruktur og presis dokumentasjon for å fungere trygt. Hvis de interne prosessene dine er ustrukturerte og uoversiktlige, vil KI-agentene bare automatisere dette kaoset i et forrykende og potensielt kostbart tempo.
For teknologidirektører og driftsledere betyr dette at man må bremse litt opp før man ruller ut agenter som skal ta avgjørelser på egen hånd. Å investere i opplæring, bedre intern dokumentasjon og standardiserte arbeidsprosesser er helt nødvendig for å i det hele tatt få verdi ut av de nye KI-verktøyene.
Sikkerhetsforskere melder om en urovekkende ny trend der kriminelle aktører tar i bruk spesialiserte KI-agenter til å gjennomføre utpressingsangrep (ransomware) helt automatisk.
Tidligere måtte menneskelige hackere manuelt sondere terrenget etter at de hadde skaffet seg tilgang til et nettverk. De måtte lete etter sensitive data, finne svakheter og manuelt kryptere filene. Nå gjør spesialtrente KI-agenter denne jobben på sekunder, noe som gjør angrepene langt mer effektive og betydelig vanskeligere å oppdage før skaden er skjedd.
For IT-sikkerhetsansvarlige og risikovurderere i mellomstore og store virksomheter endrer dette responstiden dramatisk. Man kan ikke lenger belage seg på manuell overvåking og at en medarbeider skal oppdage ugugler i mosen. Forsvarsverkene må oppgraderes med egne KI-baserte sikkerhetsverktøy som kan isolere trusler automatisk på mikrosekunder.
Matematiker og investor Silvija Seres mener Norge har én helt unik mulighet til å markere seg på den globale KI-arenaen, og det er gjennom å skape et felles nasjonalt prosjekt for «intelligent hav».
Kina sitter på enorme mengder generiske data og gigantiske budsjetter, men de mangler Norges dype, historiske domenekunnskap og kvalitetssikrede datasett fra maritim sektor, havbruk og subsea-operasjoner. Ved å koble denne unike ekspertisen med KI-modeller, kan vi ta en global lederposisjon på felt der vi allerede er verdensledende fysisk.
For maritime aktører, sjømatprodusenter og offshore-entreprenører representerer dette en klar oppfordring til tettere samarbeid. I stedet for at hver enkelt bedrift prøver å utvikle egne, isolerte KI-løsninger, bør bransjen samle krefter om felles standarder og datadeling for å bygge unike, norske industriledende KI-modeller.
Det utvikles nå en åpen KI-plattform som bruker intelligente agenter til å tette gapet mellom seismiske data og komplekse simuleringer av undergrunnen.
Å tolke geofysiske data og bygge nøyaktige modeller av hva som befinner seg under jordoverflaten har tradisjonelt vært en tidkrevende, manuell prosess for geologer. Den nye plattformen lar spesialiserte KI-agenter samarbeide om å tolke rådataene og gjøre simuleringer på rekordtid.
For selskaper innen olje og gass, CO2-lagring og geotermisk energi betyr dette en drastisk reduksjon i tiden det tar å gå fra rådata til strategiske beslutninger. Ved å la KI ta seg av den rutinepregede databehandlingen, kan ekspertene bruke tiden sin på å evaluere ulike scenarier og minimere den økonomiske risikoen ved store bore- og lagringsprosjekter.
OpenAI gjør offensive trekk på to vidt forskjellige fronter: De har avduket sitt aller første maskinvareprodukt, kalt «Codex Micro» – en brikke spesifikt designet for å kjøre KI-agenter lokalt. Samtidig ruller selskapet ut en egen plattform for reklame inne i ChatGPT.
Lanseringen av Codex Micro viser at fremtidens KI ikke bare vil leve i gigantiske datasentre i skyen. Vi beveger oss mot en hverdag der autonome agenter må kunne kjøre lynraskt og sikkert på lokal maskinvare uten internettforbindelse. Reklamesatsingen markerer dessuten et skifte i hvordan OpenAI skal sikre bærekraftige inntekter utover rene abonnementsmodeller.
For maskinvareprodusenter og utviklere av smarte fysiske produkter åpner dette for helt nye muligheter til å integrere lokal intelligens. For markedsføringsdirektører og merkevarer betyr ChatGPT-annonseringen at spillereglene for digital synlighet og søkemotormarkedsføring (SEM) tegnes helt på nytt.
Les om maskinvaren på Digi.no og se OpenAIs annonseportal
En domstol har godkjent et forlik på hele 1,5 milliarder dollar (drøyt 16 milliarder norske kroner) mellom KI-giganten Anthropic og en gruppe bokutgivere, etter anklager om ulovlig bruk av opphavsrettsbeskyttede bøker til å trene opp språkmodellen Claude.
Dette gigantforliket er et av de mest konkrete tegnene på at den juridiske usikkerheten rundt KI-trening er i ferd med å strammes inn. Det markerer slutten på «det ville vesten»-æraen, der KI-selskaper fritt kunne forsyne seg av åndsverk på internett uten å betale for seg.
For innkjøpere av enterprise-KI-tjenester understreker dette hvor viktig det er med juridisk ryggdekning. Bedrifter bør kreve garantier fra sine KI-leverandører om at treningsdataene er anskaffet på lovlig vis, slik at man unngår å sitte igjen med verktøy som plutselig blir gjenstand for søksmål eller salgsforbud.