21. July 2026
OpenAI tar et uventet steg inn i den fysiske verdenen med lanseringen av sitt første maskinvareprodukt, Codex Micro. Dette er en mikrobrikke spesialdesignet for å kjøre autonome AI-agenter lokalt, uten å være avhengig av tunge skytjenester.
Hittil har de kraftigste AI-modellene krevd enorme mengder regnekraft i skyen, noe som medfører forsinkelser og høye driftskostnader. Codex Micro representerer et skifte mot såkalt "edge computing", der intelligensen flyttes direkte ut på selve enheten. Brikken er optimalisert for å la autonome agenter ta raske beslutninger lokalt.
For produsenter av fysiske produkter – alt fra roboter på fabrikkgulvet til avansert medisinsk utstyr – betyr dette at man snart kan integrere beslutningsdyktige AI-agenter direkte i maskinen. En logistikkbedrift kan for eksempel drifte autonome gaffeltrucker som navigerer og løser uforutsette problemer på lageret i sanntid, helt uavhengig av om internettforbindelsen skulle falle ut. Les mer hos Digi.no.
Den ferske DORA 2025-rapporten slår fast at bare 19 prosent av utviklingsteamene i dag er "elite-modne". Rapporten advarer om at innføring av kunstig intelligens i praksis forsterker de svakhetene og den tekniske gjelden som allerede eksisterer i bedriftenes systemer.
Det snakkes mye om AI-agenter som skal automatisere komplekse arbeidsprosesser, men hverdagen viser at de færreste organisasjoner har datagrunnlaget eller den interne strukturen som kreves for å styre dem. Å slippe løs en autonom agent i et uoversiktlig IT-landskap er som å sette en blind sjåfør bak rattet i en racerbil.
For IT-direktører og endringsledere som planlegger å effektivisere administrative prosesser eller kundeservice med AI-agenter, bør dette være en vekker. Det lønner seg å rydde i eget hus først. Dersom dataene dine ligger spredt i siloer og API-ene er mangelfulle, vil KI-agentene bare gjøre feilene dine raskere og mer uforutsigbare. Investeringen må starte i grunnmuren – med dataflyt og arkitektur. Les mer hos Digi.no.
Den kjente teknologiprofilen og matematikeren Silvija Seres mener havet er det eneste området der Norge reelt sett kan utkonkurrere stormakter som Kina innen kunstig intelligens. Hun tar til orde for et felles, nasjonalt løft for å skape et "intelligent hav".
Kina og USA dominerer utviklingen av generelle språkmodeller og forbruker-AI, støttet av enorme populasjonsdata. Men når det gjelder komplekse, industrielle data fra havdypet, oseanografi, subsea-installasjoner og maritim logistikk, sitter Norge på unike datasett og domeneekspertise opparbeidet gjennom generasjoner.
For ledere i maritime næringer, havbruk og offshore-sektoren representerer dette en sjanse til å definere globale standarder. Ved å samle og strukturere norske havdata, kan selskaper utvikle ekstremt spesialiserte AI-modeller for alt fra autonom skipsfart til miljøovervåking. Dette er nisjer der de amerikanske tech-gigantene mangler råvarene – nemlig de fysiske domenenedataene – for å konkurrere. Les mer hos Digi.no.
Trusselbildet skifter gir. Telenor Norge-sjefen advarer om en ny bølge av utpressingsvirus som bruker KI til å utføre angrepene helt automatisk. Som et svar på denne utviklingen lanserer Google "Gemini 3.5 Flash Cyber", en rask og kostnadseffektiv modell spesialtrent for å finne og tette sikkerhetshull før de utnyttes.
Hackere har for lengst tatt i bruk KI for å skanne bedrifters nettverk etter sårbarheter i et tempo som gjør manuelt forsvar utdatert. Når angrepene skjer maskinelt og i sanntid, må forsvaret gjøre det samme. Utfordringen har vært at store AI-sikkerhetsmodeller har vært for dyre og trege for kontinuerlig overvåking.
For sikkerhetsansvarlige (CISO-er) og risikovurderere i mellomstore bedrifter betyr dette at kontinuerlig, KI-drevet sårbarhetskontroll nå blir økonomisk oppnåelig. Modeller som Googles nye Flash-variant gjør at man kan overvåke kildekode og infrastruktur uavbrutt uten å sprenge IT-budsjettet, noe som blir helt nødvendig for å stå imot de helautomatiske angrepene Telenor nå varsler. Les mer hos The Verge og Telenor-saken hos Digi.no.