21. July 2026
Det har lenge vært spekulert i når programvaregiganten OpenAI ville ta steget over i den fysiske verden. Nå har de lansert sitt første maskinvareprodukt: Codex Micro. Dette er ikke en ny smarttelefon eller en dings til stuebordet, men en spesialdesignet mikrochip skreddersydd spesifikt for å kjøre autonome KI-agenter lokalt og med minimal forsinkelse.
Bakgrunnen for lanseringen er den eksplosive veksten i KI-agenter – programvare som ikke bare svarer på spørsmål, men som faktisk utfører komplekse oppgaver på egen hånd. Slike agenter krever enorm regnekraft og lynrask respons for å fungere sømløst. Ved å flytte deler av prosesseringen direkte til enheten fremfor å sende all data opp i skyen, løser OpenAI en av de største flaskehalsene for neste generasjons KI-verktøy.
For maskinvareprodusenter og selskaper som utvikler smarte fysiske produkter (IoT), betyr dette at vi står overfor et skifte i hvordan intelligens bygges inn i dingsene våre. Entreprenører og produktutviklere kan nå designe roboter, smarte sensorer eller kontorutstyr som fatter komplekse beslutninger lokalt på millisekunder, helt uavhengig av om internettforbindelsen er stabil eller ikke. Det åpner også for langt strengere personvern, ettersom sensitiv data kan prosesseres lokalt på enheten.
Les mer i saken fra Digi.no: Dette er Open AIs første maskinvareprodukt.
Matematiker og tech-investor Silvija Seres slår et slag for et felles, nasjonalt løft som hun mener er det eneste området der Norge faktisk kan utkonkurrere supermakten Kina: "Intelligent hav". Hun etterlyser et storstilt samarbeid for å digitalisere og samle maritime data.
Mens USA og Kina pøser milliarder inn i generiske språkmodeller og forbruker-KI, sitter Norge på en unik gullgruve av historiske og sanntidsdata fra Nordsjøen, fiskeri, havbruk og maritim transport. Ved å koble denne domeneekspertisen med moderne maskinlæring, kan vi skape modeller som ingen andre i verden har forutsetninger for å matche.
For norske maritime selskaper, sjømatprodusenter og subsea-aktører ligger det en enorm mulighet i å gå sammen om felles dataplattformer. Hvis næringen klarer å samarbeide fremfor å sitte på hver sin datatue, kan norske teknologibedrifter eksportere KI-løsninger for global havforvaltning, ruteoptimalisering og havbruk i en skala vi aldri har sett før. Dette handler ikke bare om miljøvern, men om å sikre Norges neste store eksportsuksess etter oljen.
Les mer om det foreslåtte prosjektet på Digi.no: Matematikeren tror det finnes ett område hvor vi kan utkonkurrere Kina.
Oppstartsselskapet Gritt har gått ut av skyggenes dal og avslører at de har hentet 34 millioner dollar (rundt 360 millioner kroner) i frisk kapital. Pengene skal brukes til å rulle ut roboter som tar over de tyngste og mest repeterative oppgavene på byggeplasser, med spesiell vekt på bygging av store solcelleparker.
Byggebransjen har tradisjonelt vært en av de vanskeligste sektorene å automatisere. Ulikt en kontrollert fabrikkhall, er en byggeplass kaotisk, støvete og i konstant endring under åpen himmel. Gritt løser dette ved å utstyre tradisjonelle anleggsmaskiner med avansert KI-syn og sensorer, slik at de kan navigere og utføre presisjonsarbeid på egen hånd under tøffe forhold.
For utbyggere av fornybar energi og større entreprenører representerer dette en løsning på to av bransjens største hodepiner: akutt mangel på kvalifisert arbeidskraft og strenge krav til raskere utbyggingstakt. Når robotene tar over monteringen av tunge solcellepaneler, reduseres både tidsbruken og risikoen for fysiske skader på personell drastisk. Det setter en ny standard for hvordan fysisk infrastruktur vil bygges i årene som kommer.
Les mer hos TechCrunch: Gritt exits stealth with $34 million for robots to build solar plants.