21. July 2026
Vi snakker mye om "KI-agenter" som skal løse komplekse oppgaver helt selvstendig, men en ny rapport (DORA 2025) viser at de færreste bedrifter faktisk har det tekniske fundamentet på plass for å ta dem i bruk. Bare 19 prosent av utviklingsteamene regnes som "elite-modne". Rapporten slår fast at kunstig intelligens ikke løser underliggende problemer, men tvert imot forsterker de svakhetene som allerede finnes i organisasjonen.
KI-agenter er ikke bare smarte chatboter; de er systemer som er designet for å ta beslutninger og utføre handlinger i bedriftens kjerneapplikasjoner. Men hvis kildekoden, datagrunnlaget eller de interne rutinene dine allerede er preget av smårusk og snarveier, vil en autonom KI-agent bare gjøre feilene dine raskere, større og langt mer uoversiktlige. Det blir litt som å sette en Formel 1-motor inn i en bil uten bremser og håpe på det beste.
For teknologidirektører og prosjektledere betyr dette at veien til suksessfull KI-automatisering ikke starter med innkjøp av de nyeste verktøyene, men med en brutal opprydning i eksisterende arbeidsprosesser. Før man slipper løs agenter som skal oppdatere kundedatabaser eller generere kode automatisk, må man sikre strengere kontrollrutiner og rydde opp i teknisk gjeld. Hvis ikke risikerer man at feil som før tok uker å oppdage, nå spres og eskalerer i løpet av sekunder.
Les saken på Digi.no: De fleste er ikke klare for KI-agenter
Sikkerhetsforskere melder om en skummel og høyst reell oppgradering i cyberkriminelles verktøykasse: Utpressingsvirus (ransomware) bruker nå kunstig intelligens til å utføre angrep helt automatisk. Samtidig advarer Telenor Norge-sjefen om at den neste bølgen av KI-drevne angrep vil gjøre det langt tøffere å forsvare norske virksomheter framover, da modellene lynraskt finner og utnytter ukjente sårbarheter.
Tidligere krevde målrettede cyberangrep en del manuelt arbeid fra hackernes side for å kartlegge nettverk, finne sårbarheter og skreddersy troverdige phishing-eposter. Nå tar spesialiserte KI-modeller over denne jobben. De skanner bedrifters forsvarssystemer på sekunder, finner svakheter umiddelbart, og tilpasser angrepsmetoden i sanntid uten at et menneske trenger å sitte ved tastaturet.
For sikkerhetsansvarlige og daglige ledere i mellomstore og store bedrifter endrer dette spillereglene fullstendig. Det holder ikke lenger med årlige penetrasjonstester eller tradisjonelle brannmurer som oppdateres ukentlig. Forsvaret må nå automatiseres i like stor grad som angrepet; man må ta i bruk defensive KI-verktøy som kan oppdage og nøytralisere unormal oppførsel i nettverket på millisekunder. Tidsvinduet for å tette sikkerhetshull manuelt har i praksis krympet til null.
Les sakene på Digi.no: Nå bruker utpressingsvirus KI til å utføre angrepene automatisk og Telenor frykter neste bølge av KI-angrep
Digitaliseringsminister Karianne Tung (Ap) har bestemt seg for å ikke innføre et eget konsesjonssystem for datasentre i Norge, til tross for hardt politisk press fra både Høyre, SV og Rødt. Hun mener at den nye datasenterloven, som krever registrering og gir bedre statlig oversikt, er mer enn nok for å holde kontrollen uten å kvele veksten.
Diskusjonen om datasentre i Norge har rast i lang tid, særlig knyttet til høyt strømforbruk og frykten for at vi bruker opp verdifull grønn kraft på mindre samfunnsnyttige tjenester (som kryptoutvinning eller ren underholdning). Opposisjonen har derfor ønsket en strengere statlig godkjenningsprosess før spaden kan settes i jorda for nye anlegg.
For aktører som utvikler norske KI-løsninger og er avhengige av lokal, grønn regnekraft, er dette en etterlengtet avklaring. Ved å unngå en ny og tungvint konsesjonsprosess fjernes en potensiell byråkratisk flaskehals som kunne ha forsinket utbyggingen av kritisk digital infrastruktur med flere år. Dette gjør det mer forutsigbart å investere i og bygge ut den kapasiteten som trengs for å kjøre tunge KI-modeller på norsk jord i årene som kommer.
Les saken på Digi.no: Sier nei til konsesjonskrav for datasentre
Mens de ledende amerikanske KI-gigantene som OpenAI og Anthropic låser ned sine nyeste og beste modeller bak tette betalingsmurer og proprietære API-er, rykker Kina ifra med en aggressiv satsing på "open-weights" (modeller der selve hjernen er fritt tilgjengelig). Denne strategien er i ferd med å endre maktbalansen i den globale tech-verdenen radikalt.
Kinesiske selskaper som Alibaba og DeepSeek pumper ut ekstremt kapable, åpne modeller som hvem som helst kan laste ned, finjustere og kjøre på sine egne servere. USA har forsøkt å bremse Kinas KI-utvikling ved å nekte dem tilgang til de mest avanserte Nvidia-brikkene, men det kinesiske svaret har vært å optimalisere programvaren så kraftig at de åpne modellene nå utfordrer de beste lukkede modellene fra Silicon Valley.
For teknologidirektører og selskaper som utvikler egne, skreddersydde KI-tjenester, betyr dette at man kan oppnå ytelser i verdensklasse uten å sende sensitiv bedriftsdata ut av huset eller gjøre seg avhengig av dyre, amerikanske sky-abonnementer. Det gir en helt ny strategisk frihet til å kjøre avansert kunstig intelligens på egen infrastruktur, samtidig som det setter et stort spørsmålstegn ved om de lukkede amerikanske forretningsmodellene vil overleve på sikt.
Les saken på Werd.io: China’s open-weights AI strategy is winning