19. July 2026
Norges fremste KI-ekspert, Inga Strümke, advarer nå om at dagens autonome KI-agenter har blitt så kapable at de utklasser en gjennomsnittlig masterstudent på en rekke områder. I et ferskt sommerintervju med Digi.no slår hun imidlertid også et slag for sunn skepsis, og innrømmer at hun personlig hater «smarte briller» og helst ser at vi bygger kjernekraft for å dekke teknologisektorens enorme energibehov.
Bakgrunnen for uttalelsen er den lynraske modningen av såkalte KI-agenter – systemer som ikke bare svarer på tekst, men som selvstendig kan planlegge, ta beslutninger og utføre komplekse oppgaver over tid. Strümke peker på at vi har beveget oss forbi enkle chatboter, og at verktøyene nå genuint utfordrer høyt utdannede hoder på oppgaver som krever dypere analyse og strukturering.
For kunnskapsbedrifter, advokatkontorer og konsulenthus som tradisjonelt har brukt nyutdannede «juniorer» til grovarbeidet, krever dette en fundamental omstilling. Hvis en KI-agent kan gjøre analysearbeidet på sekunder – og attpåtil mer presist enn en fersk mastergradskandidat – må selskaper tenke helt nytt rundt onboarding og rollen til de nyansatte. Selskaper som lykkes fremover vil være de som lærer sine ansatte å være effektive «dirigenter» for KI-agentene, heller enn at de ansatte gjør det manuelle analysearbeidet selv. Kilde
Det politiske landskapet i Norge strammer seg til rundt utbyggingen av datasentre. Høyre og SV har funnet sammen i et sjeldent politisk partnerskap og krever nå et nasjonalt konsesjonssystem. De mener det er på høy tid å vurdere nye etableringer strengt opp mot reelt kraftbehov og hva det norske samfunnet faktisk sitter igjen med av verdier.
Bakgrunnen er det eksplosive kraftbehovet som følger med AI-bølgen. Trening og drift av store språkmodeller krever enorme mengder strøm. I takt med at det norske kraftnettet presses til det ytterste, vokser motstanden mot å gi «blankofullmakt» til globale teknologikjemper som vil etablere seg i Norge kun for å hente ut billig energi, uten å skape lokale arbeidsplasser.
For industriledere og selskaper som planlegger store, lokale AI-satsinger i Norge, betyr dette at tilgangen på kortreist, grønn datakraft ikke lenger kan tas for gitt. Vi går mot en hverdag der selskaper må dokumentere samfunnsnytte og energieffektivitet for å få tilgang til infrastrukturen de trenger. Bedrifter bør allerede nå vurdere hybride skyløsninger og prioritere datasenterpartnere som kan vise til sirkulære energiløsninger, som for eksempel direkte gjenbruk av overskuddsvarme til fjernvarme eller industri. Kilde
En fersk bransjeanalyse signert konsulenten Nik Suresh (og trukket frem av teknologiprofeten Simon Willison) slår alarm: Det pågående «KI-hysteriet» er i ferd med å ødelegge strategisk beslutningstaking i globale storselskaper. Suresh beskriver en virkelighet der styrerommene er lammet av frykten for å gå glipp av det neste store (FOMO), noe som fører til gigantiske og hodeløse feilinvesteringer.
Analysen er spekket med spisse, anonymiserte anekdoter om selskaper som kaster millioner av dollar etter umodne språkmodeller (LLMer) for å erstatte enkle, velfungerende IT-systemer. Resultatet er i mange tilfeller katastrofalt: feilratene skyter i været, systemene blir uforutsigbare, og de faktiske driftskostnadene eksploderer sammenlignet med tradisjonell programvare.
Dette er en viktig realitetsorientering for teknologidirektører og finansdirektører som sitter på rammebudsjettene for digitalisering. Det å være «AI-first» må ikke forveksles med å dytte KI inn i prosesser der vanlig, strukturert kode gjør jobben bedre og billigere. Selskaper som klarer å skille mellom reell verdi og ren hype vil spare millioner av kroner de neste årene ved å utvise disiplin, og kun rulle ut KI der det beviselig fjerner en kritisk flaskehals. Kilde