18. July 2026
Google har lansert en stor oppdatering til sitt videoverktøy Google Vids, drevet av den nye Gemini Omni-modellen. Den mest iøynefallende nyheten er introduksjonen av personlige avatarer. Nå kan du opprette en digital tvilling av deg selv som snakker, gestikulerer og presenterer innhold direkte i Workspace-appene.
Verktøyet er designet for å fjerne barrierene ved videoproduksjon i hverdagen. I stedet for å rigge opp kamera, mikrofon og lys for å spille inn en kjapp statusoppdatering eller en intern opplæringsvideo, kan du nå bare mate verktøyet med et manuskript og la din AI-avatar ta seg av formidlingen.
Markedsavdelinger og HR-direktører får her et effektivt verktøy for å skalere internkommunikasjon og opplæring uten at det spiser opp verdifull arbeidstid. For selskaper med store, distribuerte team betyr dette at man kan masseprodusere personlig tilpassede treningsvideoer på få minutter. Samtidig tvinger dette frem et behov for tydelige retningslinjer: Hvem eier din digitale tvilling, og hvordan sikrer man at ledere ikke blir "deepfaked" til å gi uautoriserte instrukser internt?
Les mer på Google AI Blog.
Norges kanskje mest kjente KI-ekspert, Inga Strümke, slår fast at dagens KI-agenter har modnet så voldsomt at de nå gjør en bedre jobb enn en gjennomsnittlig masterstudent på en rekke områder. I et ferskt intervju advarer hun imidlertid mot blind teknologioptimisme, og peker på at vi må løse fundamentale utfordringer rundt energibruk og personvern.
Strümkes uttalelser kommer i en tid der "AI-agenter" – systemer som ikke bare svarer på tekst, men faktisk utfører komplekse oppgaver autonomt – rulles ut for fullt i næringslivet. Hun påpeker også at hun personlig skyr unna "smarte briller" og mener kjernekraft må på banen for å dekke de enorme energibehovene teknologien krever.
For kunnskapsbedrifter og konsulenthus betyr denne utviklingen at junior-roller må redefineres i ekspresstempo. Oppgaver som før ble delegert til nyutdannede – som informasjonsinnhenting, oppsummeringer og enkle analyser – løses nå raskere og ofte bedre av programvare. Bedriftsledere bør derfor skifte fokus fra å lære ansatte hvordan de skriver rapporter, til hvordan de kritisk evaluerer og styrer de autonome agentene som gjør grovarbeidet.
Les mer på Digi.no.
Investorer på jakt etter neste store AI-gevinst flokker seg nå om energisektoren. Børsnoteringer (IPOs) innen energiselskaper skyter i været, og det hentes kapital i et tempo vi ikke har sett maken til på denne siden av årtusenskiftet. Årsaken er enkel: Datasentrene som kjører de tyngste AI-modellene har en umettelig tørst etter strøm.
Tidligere handlet AI-investeringer nesten utelukkende om programvare og mikrobrikker. Men i takt med at modellene blir mer avanserte, har flaskehalsen flyttet seg til det fysiske strømnettet. Investorer har innsett at uansett hvem som vinner AI-kappløpet, så må alle kjøpe strøm for å kjøre modellene sine.
For finansdirektører og kapitalforvaltere viser denne trenden at de mest robuste AI-investeringene i dag kan ligge i tradisjonell infrastruktur fremfor volatile tech-aksjer. Selskaper som planlegger tunge, egne AI-satsinger må også ta høyde for en ny risikofaktor: Energikostnader og nasjonal nettkapasitet vil i økende grad diktere prisen på AI-tjenester fremover. Det å sikre seg langsiktige, grønne energiavtaler kan raskt bli et kritisk konkurransefortrinn.
Les mer på Ars Technica.