18. July 2026
Google tar et solid jafs av markedet for digitalt videoinnhold ved å rulle ut Gemini Omni og personlige avatarer i verktøyet Google Vids. Oppdateringen gjør det mulig for hvem som helst å generere, redigere og ikke minst "spille" i profesjonelle videoer ved hjelp av sin egen digitale AI-tvilling.
Bakgrunnen er den økende etterspørselen etter engasjerende videoer til internt og eksternt bruk, kombinert med den tradisjonelt skyhøye tidsbruken og kostnaden som kreves for å produsere dem. Tidligere krevde profesjonell video manusforfattere, lyssetting, kamerafolk og tidkrevende klipping.
For markedsavdelinger og HR-team betyr dette at man kan skalere opp videoproduksjonen drastisk uten eksterne byråer eller dyre studioer. Du kan bokstavelig talt mate verktøyet med en PowerPoint-presentasjon, og ut kommer en ferdig video med din egen stemme og avatar som presentatør. Dette sparer hundrevis av timer på onboarding av nyansatte og intern opplæring, spesielt i selskaper med mange ansatte på tvers av landegrenser.
Kilde: Google AI Blog
Norges mest profilerte KI-ekspert, Inga Strümke, slår fast at dagens autonome KI-agenter er langt bedre til å løse komplekse problemer enn en gjennomsnittlig masterstudent. I et ferskt sommerintervju peker hun på at utviklingen går så raskt at vi må revurdere hvordan vi utdanner og tar imot nye talenter i arbeidslivet.
Konteksten er den pågående transformasjonen fra enkle chat-roboter til "agenter" – systemer som kan planlegge, resonnere og utføre flertrinnsoppgaver helt på egen hånd uten konstant menneskelig overvåking. Strümke tar også til orde for kjernekraft i Norge for å sikre den enorme mengden strøm disse agentene krever.
For kunnskapsbedrifter og konsulentselskaper tvinger dette frem en radikal omstilling av traineeprogrammer. Når de tradisjonelle "junior-oppgavene" som informasjonsinnhenting og enkel koding løses raskere og mer presist av KI-agenter, må opplæring av nyutdannede redefineres. Bedriftsledere må slutte å se på AI som et enkelt skriveverktøy, og heller integrere det som en fullverdig digital medarbeider i prosjektteamene fra dag én.
Kilde: Digi.no
Høyre og SV har funnet sammen i et uvanlig partnerskap og krever at det innføres et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre i Norge. Partiene vil at alle nye etableringer skal vurderes strengt opp mot nasjonalt kraftbehov og hva samfunnet faktisk sitter igjen med av verdi.
Den eksplosive veksten i kunstig intelligens krever enorme mengder regnekraft, noe som har gjort Norge til et attraktivt mål for internasjonale datasentre på grunn av kjølig klima og historisk lave strømpriser. Men det økende presset på det norske strømnettet gjør at politikerne nå ønsker å prioritere hardere hvem som får koble seg på.
For selskaper som planlegger å rulle ut tunge, skybaserte KI-modeller basert på norsk infrastruktur, kan dette bety lengre ledetider og tøffere krav til dokumentasjon. Etablerte datasentre med fokus på ren verdiskaping vil stå sterkere, mens prosjekter som kun tilbyr "lagringsplass" uten lokal verdiøkning, sannsynligvis vil møte stengte dører.
Kilde: Digi.no
Investorer over hele verden kaster seg nå over energisektoren, og børsnoteringer (IPOs) innen energi opplever en veksttakt man ikke har sett maken til på denne siden av årtusenskiftet. Årsaken er enkel: Det umettelige strømbehovet til de nye AI-datasentrene.
Mellomlinjene her forteller en tydelig historie. Mens det første kapittelet av AI-bølgen handlet om hvem som hadde de beste algoritmene og de raskeste mikrobrikkene, handler neste kapittel om ren energi. Trening og drift av gigantiske KI-modeller krever enorme mengder strøm døgnet rundt, noe som gjør stabil strømforsyning til den største flaskehalsen for tech-gigantene.
For selskaper innen fornybar energi, smart strømnett-teknologi (smart grid) og batterilagring åpner dette et historisk kapitalvindu. Investorer leter aktivt etter prosjekter som kan sikre stabil strøm til datasentre, noe som betyr at energigründere nå kan hente kapital til svært gunstige betingelser.
Kilde: Ars Technica