18. July 2026
Google ruller ut en solid oppgradering til sitt videoverktøy, Google Vids, ved å integrere Gemini Omni og personlige avatarer. Dette gjør at brukere ikke bare kan generere utkast og redigere videoer ved hjelp av AI, men også la en digital versjon av seg selv – eller en profesjonell avatar – presentere innholdet direkte på skjermen.
Bakgrunnen er den voldsomme veksten i behovet for visuell kommunikasjon internt i selskaper. Enten det dreier seg om opplæringsvideoer, kvartalspresentasjoner eller raske statusoppdateringer, har tradisjonell videoproduksjon vært en flaskehals preget av dyrt utstyr, tidkrevende klipping og ansatte som kvier seg for å stå foran kamera.
For markedsavdelinger og HR-ansvarlige som produserer mye internt opplæringsmateriale, representerer dette et massivt effektiviseringshopp. I stedet for å bruke dager på å filme og redigere en ny onboardingsvideo, kan man nå oppdatere et manus i Google Docs og la den personlige avataren generere en splitter ny, profesjonell video på minutter. Teknologien fjerner den tradisjonelle friksjonen ved videoproduksjon, noe som gjør det realistisk for mindre selskaper å opprettholde en høykvalitets videoportefølje uten eksterne byråer. Les mer hos Google AI Blog.
Norges fremste KI-ekspert, Inga Strümke, advarer om at utviklingen av autonome KI-agenter har nådd et nivå der de presterer langt bedre på komplekse oppgaver enn en vanlig masterstudent. Hun påpeker også at den enorme maskinkraften som kreves gjør at vi må tenke nytt om kraftbehovet, og at hun personlig heier på kjernekraft for å løse energikrisen AI-bølgen bringer med seg.
Konteksten er den lynraske overgangen fra passive språkmodeller som svarer på spørsmål, til proaktive "agenter" som kan planlegge oppgaver i flere ledd, skrive kode, analysere data og korrigere egne feil underveis. Strümke advarer mot å undervurdere hvor raskt disse verktøyene blir en integrert del av arbeidslivet.
Selskaper som baserer seg på å bruke nyutdannede eller junioranalytikere til rutinepreget analysearbeid, må rigge om strategien sin umiddelbart. Når de digitale assistentene leverer raskere og mer presist enn akademisk utdannede hoder på startnivå, flyttes verdien fra det å produsere innhold eller analyser, til det å kunne evaluere, kvalitetssikre og styre AI-prosessene. Ledere bør rette oppmerksomheten mot å lære opp organisasjonen i kritisk tenkning og systemforståelse, fremfor ren informasjonsinnhenting. Les hele intervjuet på Digi.no.
Høyre og SV har funnet sammen i et felles krav om å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre i Norge. Politikerne krever at alle nye prosjekter må vurderes nøye opp mot Norges faktiske kraftoverskudd og hva lokalsamfunnene sitter igjen med av reell verdiskaping.
Bakgrunnen er det eksplosive kraftbehovet som KI-revolusjonen fører med seg. Norge har lenge vært et attraktivt land for datasentre på grunn av historisk lave strømpriser og naturlig kjøling, men den enorme pågangen truer nå med å spise opp det nasjonale kraftoverskuddet på bekostning av tradisjonell industri.
For selskaper som planlegger å bygge ut egen serverinfrastruktur eller som baserer seg på norske sky-tjenester, betyr dette politiske skiftet at etableringstiden kan skyte i været. Tiden der man kunne kjøpe billig næringstomt og koble seg rett på strømnettet uten kritiske spørsmål er over. Fremtidige prosjekter må belage seg på å bevise at datasenteret faktisk bidrar med arbeidsplasser eller samfunnsnytte – for eksempel ved å gjenbruke spillvarme til fjernvarme eller landbruk – for i det hele tatt å få grønt lys. Les saken hos Digi.no.
Børsnoteringer innen energisektoren skyter i været i et tempo man ikke har sett på dette århundret. Investorer over hele verden flytter nå kapitalen over i selskaper som kan levere stabil og massiv kraft, ettersom de innser at mangel på strøm er i ferd med å bli den største flaskehalsen for kunstig intelligens.
Mens de første årene av AI-boomen handlet om programvare og mikrobrikker, har fokuset nå flyttet seg til den fysiske infrastrukturen. En enkelt forespørsel til en avansert AI-modell krever mange ganger mer strøm enn et vanlig Google-søk, og globale datasentre er i ferd med å maksimere kapasiteten til eksisterende strømnett.
For investorer og selskaper i energisektoren åpner dette et historisk mulighetsrom for kapitalinnhenting og ekspansjon. Men for den generelle bedriftslederen sender dette også et klart signal om at driftskostnadene for sky- og AI-tjenester vil kunne stige i årene som kommer. Selskaper som planlegger tunge, proprietære AI-satsinger bør ta høyde for svingende energipriser i sine driftskalkyler, og vurdere om fremtidige avtaler med skyleverandører bør inkludere langsiktige prisgarantier på beregningskraft. Les mer hos Ars Technica.