18. July 2026
Google har rullet ut to store oppdateringer til Google Vids, inkludert Gemini Omni-modellen og personlige avatarer. Brukere kan nå generere, redigere og selv "spille" i profesjonelle videoer ved hjelp av KI-genererte digitale tvillinger.
Verktøyet er designet for Workspace og har som mål å gjøre videoproduksjon i bedrifter like enkelt som å lage en lysbildepresentasjon. Ved å trene opp en personlig avatar kan ansatte generere presentasjonsvideoer uten å måtte rigge opp kamera og mikrofon hver gang de har noe på hjertet.
For markedsavdelinger og HR-team betyr dette slutten på dyre og tidkrevende videoproduksjoner for interne kurs, onboarding og enkle produktpresentasjoner. En travel leder kan nå "spille inn" en ukentlig hilsen til organisasjonen på fem ulike språk samtidig, kun basert på et tekstmanus. Det endrer fundamentalt hvordan vi tenker internkommunikasjon i globale selskaper, selv om sikkerhetsansvarlige må være våkne for risikoen knyttet til at ansattes digitale tvillinger kan misbrukes om de kommer på avveie.
Les mer i kilden fra Google AI Blog.
Førsteamanuensis og KI-profil Inga Strümke advarer om at de nyeste autonome KI-agentene nå løser komplekse oppgaver vesentlig bedre enn en gjennomsnittlig masterstudent. Hun etterlyser mer edruelighet rundt fysiske dingser, og mener vi heller må rette blikket mot den usynlige programvaren som nå rulles ut.
Strümke, som er en av Norges mest profilerte stemmer innen kunstig intelligens, påpeker i et intervju med Digi.no at utviklingen av autonome agenter – altså KI-systemer som kan handle selvstendig for å nå et definert mål – går ekstremt fort. Hun advarer mot å kaste bort penger på "smarte briller" og andre fysiske produkter som ofte feiler, og peker i stedet på det enorme energibehovet teknologien krever, der hun blant annet slår et slag for kjernekraft.
For konsulentbransjen, advokatkontorer og finansforetak som tradisjonelt lener seg på nyutdannede for analyse og tyngre dokumentarbeid, er dette et kraftig signal om å rigge om organisasjonen. Hvis en KI-agent kan gjøre grovarbeidet med en markedsanalyse på sekunder – og gjøre det bedre enn en masterkandidat – må de menneskelige ressursene raskest mulig flyttes over på strategisk vurdering, kvalitetssikring og klientrelasjoner. Selskaper som klarer å integrere disse agentene i arbeidsflyten i dag, vil oppleve en voldsom produktivitetsvekst, mens de som fortsetter med manuelle rutiner risikerer å prise seg ut av markedet.
Les mer i kilden fra Digi.no.
Høyre og SV har funnet sammen i et uvanlig politisk partnerskap på Stortinget og krever nå at det innføres et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre i Norge. De ønsker at alle nye prosjekter skal vurderes nøye opp mot nasjonalt kraftbehov og hva samfunnet faktisk får igjen.
KI-boomen krever enorme mengder regnekraft, noe som har ført til en eksplosiv etterspørsel etter tomter og strøm til datasentre over hele landet. Med begrenset tilgang på grønn kraft i det norske nettet, frykter politikerne at ukritisk utbygging vil presse opp strømprisene for både vanlige forbrukere og eksisterende industri, uten at det nødvendigvis skaper mange lokale arbeidsplasser på sikt.
For selskaper som planlegger å bygge ut digital infrastruktur, eller som er avhengige av lokal, norsk datalagring av personvernhensyn (som helse- og finanssektoren), betyr dette at etableringsprosessen kan bli langt mer byråkratisk og tidkrevende. Det blir ikke lenger nok å bare ha kapitalen på plass; man må kunne bevise at prosjektet tilfører lokalsamfunnet reell verdi og ikke bare "sluker strøm" for å trene internasjonale språkmodeller. Forretningsutviklere må belage seg på tøffere reguleringer og tenke energieffektivisering helt fra tegnebrettet.
Les mer i kilden fra Digi.no.
Investorer kaster milliarder etter energiselskaper, og børslanseringer (IPO-er) innen energisektoren skyter i været i det raskeste tempoet vi har sett dette århundret. Driveren bak det hele er den enorme mengden strøm som kreves for å drifte KI-datasentre.
Historisk har teknologiboomer handlet om programvare, men i 2026 har flaskehalsen flyttet seg til den fysiske verden. KI-modeller blir stadig mer avanserte, og de krever gigantiske datasentre som sluker strøm i et omfang som utfordrer nasjonale strømnett globalt. Investorer har innsett at den sikreste måten å tjene penger på KI-revolusjonen på, ikke nødvendigvis er å satse på det neste hippe programvarefirmaet, men på selskapene som leverer strømmen som trengs for å kjøre algoritmene.
For produksjonsbedrifter, logistikkselskaper og annen kraftintensiv industri kan denne trenden føre til økt konkurranse om energireservene og potensielt høyere strømpriser globalt. På den annen side åpner det opp enorme muligheter for selskaper innen fornybar energi, batteriteknologi og smarte strømnett. Sitter din bedrift på energiløsninger eller uutnyttede kraftressurser, har dere i dag det ultimate forhandlingskortet overfor teknologigigantene som desperat leter etter steder å plassere sine neste KI-datasentre.
Les mer i kilden fra Ars Technica.