17. July 2026
Det har vært ekstremt mye fokus på smarte chatboter og generativ programvare det siste året, men akkurat nå rettes de virkelig store pengesummene mot det fysiske fundamentet som gjør teknologien mulig: strøm og avansert maskinvare. Energi-IPO-er (børsnoteringer) skyter i været i et tempo vi ikke har sett på dette århundret, drevet av investorer som febrilsk leter etter måter å kapitalisere på den uforutsette KI-bølgen.
Bakgrunnen er enkel, men utfordrende: De gigantiske KI-modellene krever enorme datasentre, og disse datasentrene sluker strøm i et omfang som utfordrer det eksisterende strømnettet globalt. Samtidig melder brikkeindustrien om en historisk vekstperiode for å levere de avanserte prosessorene som kreves for å i det hele tatt kunne trene og kjøre disse modellene.
For selskaper som drifter store sky- og IT-systemer, varsler dette økte driftskostnader i årene som kommer, ettersom energiknapphet og maskinvaremangel vil presse prisene på datakraft oppover. For investorer og utbyggere av fornybar energi åpner dette derimot et enormt, langsiktig marked med garantert etterspørsel fra teknologikjempene.
Her hjemme er den uregulerte festen for etablering av datasentre i ferd med å bremses kraftig. Både Høyre og SV tar nå til orde for å innføre et nasjonalt konsesjonssystem. Politikerne krever at nye prosjekter må vurderes strengt opp mot det faktiske nasjonale kraftbehovet og hva det norske samfunnet faktisk sitter igjen med av verdier etter etableringen.
Debatten har modnet etter flere år med diskusjoner rundt strømpriser og datasentre som brukes til krypto-utvinning. Med KI-bølgen har behovet for tunge datasentre eksplodert, men politikerne er redde for at Norges verdifulle grønne energi skal spises opp uten at det skaper lokale arbeidsplasser eller teknologisk merverdi i regionene.
For prosjektledere og teknologidirektører som planlegger tunge, lokale KI-satsinger i Norge, betyr dette lengre behandlingstid og strengere krav til samfunnsnytte. Tiden der man kunne etablere et datasenter nesten over natten er forbi, og fremtidige prosjekter må i større grad bevise at de bidrar med mer enn bare å fylle opp det lokale strømnettet.
Agility Robotics har akkurat etablert et nytt treningssenter for sine tobente roboter, Digit, i Fremont, California. Lokasjonen er strategisk plassert rett i bakhagen til Teslas gigantiske bilfabrikk, noe som understreker det intense kappløpet om å kommersialisere roboter som kan jobbe side om side med mennesker i fysiske miljøer.
Digit-roboten er designet for å ta over repeterende, kjedelige og fysisk krevende oppgaver på lager og i logistikk. Ved å etablere et dedikert trenings- og demonstrasjonssenter rigger selskapet seg for å rulle ut teknologien i stor skala til kommersielle kunder som har behov for å automatisere komplekse bevegelser.
For logistikkledere og selskaper med store lageroperasjoner viser dette at humanoid robotikk raskt beveger seg fra å være dyre forskningsprosjekter til å bli operative verktøy. Det er på tide å begynne å vurdere hvordan fysisk robotikk kan integreres i eksisterende lagerstyringssystemer for å avlaste manuelt arbeid i årene som kommer.