17. July 2026
Google har rullet ut to store oppdateringer til videoverktøyet Google Vids i Workspace-pakken. Den mest oppsiktsvekkende nyheten er integrasjonen av Gemini Omni og muligheten til å lage "personlige avatarer". Det betyr i praksis at du kan generere en digital tvilling av deg selv som presenterer innholdet i videoene dine.
Generativ video har det siste året modnet fra å være en morsom kuriositet til å bli et funksjonelt verktøy for arbeidsplassen. Tidligere krevde profesjonelle opplæringsvideoer eller presentasjoner kameraer, lyssetting, manuspugging og gjerne utallige opptak. Nå flytter Google denne teknologien direkte inn i de kontorverktøyene vi allerede bruker daglig, noe som senker terskelen for videoproduksjon dramatisk.
For HR-avdelinger og interne kommunikasjonsteam åpner dette for en helt ny arbeidshverdag. I stedet for at ledergruppen må sette av tid til å filme kvartalsvise oppdateringer eller opplæringsmoduler, kan de laste opp et tekstmanus og la AI-avataren gjøre jobben – med realistisk stemme og ansiktsbevegelser. Markedsavdelinger i internasjonale selskaper kan på sin side lynraskt rulle ut personaliserte videosnutter på tvers av landegrenser og språk uten å leie eksterne studioer. Les mer hos Google AI Blog.
Det brygger opp til politisk strid om ryggraden i den norske AI-satsingen. Høyre og SV går nå sammen om å kreve et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre. Partiene mener at etableringen av nye datasentre må vurderes strengere opp mot det lokale kraftbehovet og hva det norske samfunnet faktisk sitter igjen med av verdi og arbeidsplasser.
Den globale AI-boomen krever enorme mengder regnekraft, noe som har gjort Norge – med vårt kalde klima og historisk sett rimelige, grønne energi – til et svært attraktivt land for datasentre. Men etter hvert som det norske strømnettet presses til det ytterste, har debatten skutt fart: Skal vi bruke den begrensede kraften vår på å trene tunge AI-modeller og drifte internasjonale skytjenester, eller skal strømmen prioriteres til tradisjonell industri?
For norske sky-leverandører og etablerte datasenteraktører betyr dette at tiden med fri etablering går mot slutten. For produksjonsbedrifter og logistikkselskaper som vurderer å flytte mer av driften sin til lokale, norske skytjenester, kan dette på sikt føre til kapasitetsbegrensninger eller økte priser på lokal lagring. Fremover må virksomheter i større grad planlegge IT-infrastrukturen sin ut fra et "bærekraft- og kapasitetsperspektiv" og belage seg på å måtte dokumentere samfunnsnytten av sitt digitale fotavtrykk. Les mer hos Digi.no.
Investorer over hele verden finkjemmer nå markedet etter måter å kapitalisere på AI-boomen, og blikket rettes mot energisektoren. Det har ført til at børsnoteringer (IPOs) innen energisektoren nå skyter i været i det raskeste tempoet vi har sett på dette århundret. Bakgrunnen er enkel: AI-datasentre krever svimlende mengder strøm.
Mens brikkeprodusenter som Nvidia har stukket av med de første store gevinstene i AI-kappløpet, har markedet nå innsett at strømnettet er den reelle flaskehalsen for videre vekst. Et enkelt søk i en AI-modell krever betydelig mer strøm enn et tradisjonelt nettsøk. De som klarer å levere stabil, grønn og skalerbar energi til de nye datasentrene, sitter på det som kalles den nye "oljen" i AI-alderen.
For kapitalforvaltere og finansdirektører betyr dette at energisektoren har transformert seg til en ren vekstbransje drevet av tech-sektoren. For industriaktører som kjemper om de samme kraftkontraktene som tech-gigantene, vil dette skjerpe konkurransen om langsiktige strømavtaler (PPAs). AI-strategi handler ikke lenger bare om programvare og algoritmer, men i aller høyeste grad om fysisk energitilgang. Les mer hos Ars Technica.