17. July 2026
Google ruller ut store oppdateringer til sitt AI-videoverktøy, Google Vids, ved å integrere Gemini Omni og personlige avatarer. Dette gjør det mulig for brukere å generere, redigere og selv "spille" i profesjonelle videoer med minimal innsats.
Video har raskt blitt det foretrukne formatet for både internkommunikasjon og markedsføring, men tradisjonell produksjon krever tid, utstyr og gjerne eksterne byråer. Ved å la AI-en ta seg av alt fra manusutkast til klipping – og i tillegg la deg generere en digital tvilling av deg selv som snakker – senker Google terskelen for å skape dynamisk videoinnhold drastisk.
For markedsføringsavdelinger og HR-team betyr dette at man kan skalere opp innholdsproduksjonen uten å sprenge budsjettene. Tenk deg å rulle ut personlig tilpassede onboarding-videoer til nyansatte på tvers av landegrenser, eller ukentlige produktoppdateringer til kunder, der din egen AI-avatar formidler budskapet på ti ulike språk i løpet av noen få minutter. Les saken hos Google AI Blog.
Politikerne på Stortinget ønsker nå å stramme inn tøylene for den raskt voksende datasenterbransjen i Norge. Høyre og SV går sammen om å kreve et nasjonalt konsesjonssystem som skal sikre at etableringer vurderes opp mot nasjonalt kraftbehov og hva samfunnet faktisk får igjen.
Den eksplosive veksten i kunstig intelligens krever enorme mengder regnekraft, og dermed også strøm. Norge har lenge vært et attraktivt land for datasentre på grunn av kjølig klima og historisk lave strømpriser, men i takt med at strømnettet presses, har debatten om hvem som skal få tildelt de dyrebare megawattene hardnet til.
For selskaper som planlegger å bygge ut digital infrastruktur i Norge, betyr dette at tiden med "førstemann til mølla" for å sikre seg strømkapasitet er over. Utbyggere må belage seg på langt strengere krav til samfunnsnytte, som for eksempel aktiv gjenbruk av spillvarme til industri eller fjernvarme, og tettere dialog med kommunene helt fra planleggingsstadiet. Les saken hos Digi.no.
Investorer som jakter på måter å tjene penger på AI-bølgen, retter nå blikket mot energisektoren. Dette har ført til en bølge av børsnoteringer (IPOs) for energiselskaper, i et tempo vi ikke har sett maken til på denne siden av årtusenskiftet.
Det har for alvor gått opp for finansmarkedene at AI krever ekstreme mengder strøm. Store datasentre som trener de nyeste språkmodellene sluker energi i en skala som utfordrer dagens strømnett, og investorer leter febrilsk etter selskapene som faktisk kan levere infrastrukturen og kraften som trengs for å holde AI-motorene i gang.
For selskaper som utvikler fornybar energi, batteriteknologi eller smarte strømnett, åpner dette et historisk vindu for kapitalinnhenting. Samtidig sender det et tydelig signal til teknologiledere om at energikostnader og tilgang på stabil strøm vil bli en av de største flaskehalsene for AI-skalering de neste årene. Les saken hos Ars Technica.
Den massive satsingen på kunstig intelligens har sendt brikkeindustrien til uante høyder. Bak de blanke brukergrensesnittene ligger det en enorm og høyteknologisk maskinvareindustri som de færreste sluttbrukere noen gang ser direkte.
Hver eneste avanserte AI-modell krever tusenvis av spesialiserte grafikkbrikker (GPU-er) for å trenes opp og kjøre effektivt. Dette har skapt et nesten umettelig marked for selskaper som designer brikker (som Nvidia), de som lager det ekstremt avanserte produksjonsutstyret (som ASML), og fabrikkene som faktisk trykker silisiumet (som TSMC).
For innkjøpsansvarlige og IT-direktører betyr denne konsentrasjonen i brikkemarkedet at maskinvarekostnader forblir høye, og at leveringstider på tung serverinfrastruktur kan fortsette å være uforutsigbare. Det understreker viktigheten av å optimalisere eksisterende programvare, samt å vurdere sky-leverandører som har langsiktige avtaler med brikkegigantene, fremfor å prøve å bygge alt for mye infrastruktur på eget hus. Les saken hos Digi.no.