17. July 2026
Google ruller ut en stor oppdatering til videoverktøyet sitt, Google Vids. Brukere kan nå generere innhold ved hjelp av den kraftige Gemini Omni-modellen, i tillegg til å opprette personlige AI-avatarer som opptrer og snakker i videoene på vegne av brukeren.
AI-generert video har beveget seg raskt fra å være et leketøy til å bli et reelt arbeidsverktøy. Ved å dytte denne teknologien direkte inn i Google Workspace-pakken gjør Google terskelen for å produsere videomateriale historisk lav for helt vanlige kontoransatte.
For markedsavdelinger og internkommunikasjonsansvarlige betyr dette slutten på dyre produksjonsbyråer og lange dager med redigering for å lage enkle oppdateringer. I stedet for å rigge opp kamera og mikrofon hver gang administrerende direktør skal sende en hilsen til de ansatte, kan man nå generere en digital tvilling som snakker flytende på tvers av ti ulike språk i løpet av minutter. HR-avdelinger som onboarder ansatte globalt kan på samme måte oppdatere opplæringsvideoene sine fortløpende ved å bare redigere et tekstmanus. Les mer hos Google AI Blog.
Høyre og SV har funnet sammen i et uvanlig politisk samarbeid og krever nå at det innføres et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre i Norge. De ønsker at alle nye prosjekter skal vurderes strengt opp mot nasjonalt kraftbehov og hva samfunnet faktisk får igjen i form av lokal verdiskaping.
Den massive globale AI-bølgen krever ufattelige mengder regnekraft, noe som har ført til et rush for å bygge ut datasentre. Norge har med sitt kalde klima og stabile strømnett lenge vært en magnet for slike etableringer, men nå begynner den politiske tålmodigheten med det enorme strømforbruket å renne ut.
For selskaper som planlegger å bygge ut egen AI-infrastruktur eller etablere datasentervirksomhet i Norge, markerer dette slutten på en epoke preget av få reguleringer. Man kan ikke lenger regne med å få grønt lys bare fordi man har sikret seg en tomt og en strømkontrakt. Utbyggere må belage seg på tøffere politiske runder der de må dokumentere samfunnsnytte – for eksempel gjennom gjenbruk av spillvarme til lokalindustri eller fjernvarme – for i det hele tatt å få lov til å koble seg til nettet. Les mer hos Digi.no.
Apple har sendt formelle advarsler og juridiske brev til en rekke av sine tidligere ansatte som har meldt overgang til OpenAI. Selskapet beskylder de avhoppede ingeniørene for å bryte taushetsavtaler og potensielt ta med seg forretningshemmeligheter over til AI-giganten.
Kampen om de skarpeste AI-hodene i Silicon Valley har nådd et kokepunkt. OpenAI har det siste året støvsugd konkurrentene for nøkkelpersonell ved hjelp av astronomiske lønnstilbud og fete opsjonspakker. Apple, som er beryktet for sitt ekstreme hemmelighold, forsøker nå å bruke juss som et skjold for å bremse lekkasjen av nøkkelkompetanse.
For selskaper som er i gang med å bygge opp egne AI-miljøer, understreker dette hvor kritisk – og aggressivt – rekrutteringsmarkedet har blitt. Når teknologigantene tyr til rettssalen for å holde på folkene sine, må ledere være ekstremt nøye med hvordan ansettelseskontrakter, konkurranseklausuler og åndsverkrettigheter utformes. Det viser også at selskaper som ønsker å tiltrekke seg de beste talentene, må tilby mer enn bare en god lønnsslipp; de må bygge sterke, langsiktige insentivstrukturer og et arbeidsmiljø som de ansatte faktisk ønsker å bli i. Les mer hos Financial Times.
Investorer flokker til energimarkedet, noe som har utløst en bølge av børsnoteringer (IPOs) innen energisektoren. Det hentes nå kapital i denne sektoren i et tempo man ikke har sett maken til på over tjue år, og drivkraften er utelukkende AI-industriens umettelige behov for strøm.
Markedet har innsett at å trene og drifte morgendagens AI-modeller krever langt mer enn bare smart programvare; det krever massive mengder rå energi. Uten nok megawatt til å drive de nyeste mikrobrikkene stopper AI-revolusjonen opp, noe som har gjort energiprodusenter til de hotteste investeringsobjektene akkurat nå.
For virksomheter som planlegger store sky- og AI-satsinger, betyr dette at energipriser og strømtilgang blir en direkte strategisk faktor i IT-budsjettene fremover. Dagene der databehandling ble ansett som en tilnærmet gratis og uendelig ressurs i skyen er over. Teknologidirektører må i økende grad samarbeide med innkjøps- og bærekraftansvarlige for å sikre at sky- og AI-leverandørene de velger, faktisk har langsiktig tilgang på stabil og grønn energi – ellers risikerer man å bli rammet av uforutsigbare prisøkninger på datakraft. Les mer hos Ars Technica.