17. July 2026
Google har bestemt seg for å rydde i AI-porteføljen sin og gi kontorarbeidere verktøy som føles som science fiction. Den populære forsknings- og notattjenesten NotebookLM skifter navn til Gemini Notebook, samtidig som Google ruller ut store oppdateringer i videotjenesten Google Vids. Her integreres Gemini Omni, noe som gjør det mulig å generere videoer og bruke personlige, AI-genererte avatarer som kan «opptre» på dine vegne i presentasjoner.
Dette handler om langt mer enn bare fete videoeffekter. For opplæringsansvarlige og HR-avdelinger fjerner dette flaskehalsen med å produsere videobasert opplæringsmateriale. I stedet for å leie inn skuespillere eller bruke timer foran kameraet, kan man nå generere skreddersydde instruksjonsvideoer på minutter ved hjelp av sin egen digitale tvilling. For selskaper som opererer på tvers av landegrenser, betyr oppdateringene i Gemini Notebook at komplekse interne dokumenter kan oversettes, oppsummeres og diskuteres med en intelligent assistent som har full kontekstforståelse på tvers av alle bedriftens kilder.
Forretningsmessig markerer dette et skifte fra at AI er en passiv samtalepartner til å bli en aktiv innholdsprodusent og personlig representant i den daglige driften. Les mer hos Google AI Blog og om navnebyttet her.
En fersk debatt i det norske teknologimiljøet reiser et ubehagelig, men kritisk spørsmål: Hva gjør vi den dagen USA stenger tilgangen til de kraftigste AI-modellene? Da tilgangen til de populære modellene Claude Fable og Mythos nylig ble stengt for norske brukere i tre uker, slapp vi unna med skrekken. Men hendelsen har utløst en viktig debatt om nasjonal digital suverenitet og vår ekstreme avhengighet av amerikanske tech-giganter.
For norske selskaper som bygger sine kjernetjenester og kundeløsninger utelukkende på toppen av amerikanske API-er (som OpenAI eller Anthropic), representerer denne sårbarheten en betydelig forretningsrisiko. Hvis tilgangen ryker på grunn av geopolitiske spenninger eller nye eksportrestriksjoner, stopper tjenestene opp over natten.
Løsningen for strategiske IT-beslutningstakere og systemarkitekter er å ikke legge alle eggene i én kurv. Dette aktualiserer behovet for å bygge opp intern kompetanse på åpne og lokalt kjørte modeller (open-source), slik at man har en beredskapsplan dersom de kommersielle sky-tjenestene fra USA plutselig skulle gå i svart. Les hele debattinnlegget på Digi.no.
Både Høyre og SV krever nå at det innføres et nasjonalt konsesjonssystem for etablering av datasentre i Norge. Politikerne frykter at det uregulerte frislippet av datasentre skal sluke for mye av det norske kraftoverskuddet, uten at samfunnet får nok igjen i form av arbeidsplasser eller lokal verdiskaping. De krever at nye prosjekter må vurderes strengt opp mot faktiske behov og samfunnsnytte.
For internasjonale tech-aktører og norske eiendomsutviklere som har sett på Norge som et rimelig og kjølig mekka for AI-tunge datasentre, betyr dette at spillereglene er i ferd med å strammes kraftig inn. Tiden der man kunne få tildelt enorme mengder billig strøm til hva som helst – inkludert utvinning av kryptovaluta eller ren rådataprosessering uten lokal forankring – er definitivt over.
Fremtidige prosjekter må belage seg på tøffere politisk behandling, der man må dokumentere at datasenteret faktisk bidrar til grønn omstilling eller støtter opp under samfunnskritisk infrastruktur for å få grønt lys. Les mer på Digi.no.
Den eksplosive veksten i kunstig intelligens krever ufattelige mengder fysisk infrastruktur, noe som nå utløser et skred av børsnoteringer (IPOs) innen energisektoren. Investorer over hele verden innser at AI-revolusjonen ikke bare handler om smart programvare, men om rå strøm og avansert maskinvare. Samtidig meldes det om en enorm vekst i den globale brikkeindustrien, som drives frem av datasentrenes umettelige behov for prosesseringskraft.
Dette illustrerer den fysiske virkeligheten bak «skyen»: AI er en ekstremt energihungrig teknologi. For energiinvestorer og kraftprodusenter åpner dette opp et historisk marked. De som kan levere stabil, utslippsfri strøm direkte til datasentre, sitter på en gullgruve.
Samtidig må selskaper som planlegger store, egne AI-satsinger ta høyde for at prisene på både brikker og sky-tjenester kan presses oppover som følge av ressursknapphet. Å optimalisere egne modeller til å bruke mindre strøm og regnekraft blir dermed ikke bare et miljøtiltak, men et direkte konkurransefortrinn for å holde driftskostnadene nede. Les om energibonanzaen på Ars Technica og brikkeboom-analysen hos Digi.no.