17. July 2026
Google tar et jafs til av bedriftsmarkedet ved å døpe om sitt populære forsknings- og organisasjonsverktøy NotebookLM til Gemini Notebook, samtidig som de ruller ut tunge oppdateringer til videoplattformen Google Vids. Den største nyheten her er integrasjonen av Gemini Omni, som nå lar brukere skape naturtro, personlige video-avatarer basert på eget utseende og stemme direkte i verktøyet.
Google posisjonerer nå hele sin produktportefølje under Gemini-paraplyen. De nye funksjonene i Google Vids gjør det mulig å generere presentasjonsvideoer med naturtro, KI-genererte avatarer basert på brukerens eget utseende og stemme. Dette gjør terskelen for å masseprodusere videoinnhold ekstremt lav.
For markedsavdelinger og interne kommunikasjonsteam åpner dette for en drastisk reduksjon i produksjonskostnader for opplæringsmateriell og produktpresentasjoner. I stedet for å leie inn skuespillere eller bruke timer i studio, kan man nå "spille inn" en personlig ukentlig oppdatering til organisasjonen på få minutter ved å skrive et manus. Samtidig gir Gemini Notebook kunnskapsmedarbeidere et kraftigere verktøy til å analysere og syntetisere store mengder intern dokumentasjon uten å bekymre seg for komplisert databehandling.
Tenk deg at du slipper å grue deg til å stå foran kamera hver gang en ny intern rutine skal rulles ut. Med de nye avatar-verktøyene kan du i praksis klone deg selv til å holde presentasjonen, mens du bruker tiden på mer strategiske oppgaver. Mer informasjon finner du hos Google om henholdsvis Google Vids og Gemini Notebook.
En ny debatt reiser kritiske spørsmål om Norges dype avhengighet av amerikansk teknologiinfrastruktur. Bakteppet er den nylige hendelsen der tilgangen til de ledende språkmodellene Claude Fable og Mythos ble midlertidig stengt for norske brukere i tre uker, noe som lammet flere norske virksomheter som har gjort seg avhengige av disse verktøyene.
De fleste norske bedrifter bygger i dag sine KI-løsninger på toppen av amerikanske skytjenester og lukkede API-er. Når geopolitiske spenninger eller regulatoriske uenigheter fører til at USA "stenger døren", står norske selskaper plutselig uten tilgang til sine mest kritiske forretningsverktøy over natten.
For selskaper som har integrert KI dypt i kjerneprosessene – for eksempel finansforetak som bruker det til sanntids risikovurdering eller kundesentre med automatiserte agenter – representerer denne avhengigheten en uakseptabel driftsrisiko. Det er et akutt behov for at norske teknologidirektører begynner å vurdere "plan B"-scenarioer, som å ta i bruk åpne, lisensfrie modeller (open source) som kan kjøres på egen infrastruktur eller i europeiske skyer.
Det er lett å glemme hvor sårbare vi faktisk er når alt bare fungerer i hverdagen. Men å basere hele bedriftens fremtidige effektivisering på at en amerikansk tech-gigant alltid vil holde dørene åpne for oss, er som å leie kontorlokaler uten kontrakt. Vi må begynne å bygge digital suverenitet nå. Les hele debattinnlegget på Digi.no.
Høyre og SV har funnet sammen i et felles krav om å innføre et nasjonalt konsesjonssystem for datasentre i Norge. Politikerne mener at etableringene i langt større grad må vurderes opp mot nasjonale kraftbehov og hva det norske samfunnet faktisk sitter igjen med av verdi.
Den globale KI-revolusjonen krever enorme mengder regnekraft, noe som har ført til et rush av internasjonale aktører som ønsker å bygge gigantiske datasentre i Norge, lokket av historisk stabil kraftforsyning og et kjølig klima. Men den lokale motstanden øker i takt med at datasentrene legger beslag på verdifull strøm som ellers kunne gått til eksisterende prosessindustri eller grønn omstilling.
For industriledere og prosjektutviklere i energitunge sektorer betyr dette at kampen om strømmen blir enda tøffere fremover. Selskaper som planlegger større digitale transformasjoner som krever lokal serverkapasitet, må forberede seg på lengre ledetider, strengere reguleringer og grundigere søknadsprosesser der de må bevise at deres datasenter faktisk skaper lokale arbeidsplasser og verdier.
Det er i ferd med å bli slutt på tiden da hvem som helst kunne rulle inn i en norsk kommune og få tildelt gigawatt med strøm bare for å drifte servere. Fremover må du ha en veldig god plan for hva samfunnet får tilbake hvis du skal få lov til å koble deg på nettet. Les saken hos Digi.no.
Investorer flokker seg rundt energi-børsnoteringer (IPOs) i et historisk tempo for å kapitalisere på den enorme energitørsten til KI-datasentre. Samtidig meldes det om en eksplosiv vekst i den globale brikkeindustrien, som leverer maskinvaren som muliggjør hele KI-boomen.
Etter hvert som KI-modeller blir mer avanserte, krever treningen og driften av dem mengder strøm som utfordrer det eksisterende kraftnettet globalt. Finansmarkedene har innsett at den sikreste måten å tjene penger på KI på akkurat nå, ikke nødvendigvis er programvaren i seg selv, men infrastrukturen som bærer den.
For kapitalforvaltere og strategiske beslutningstakere flyttes fokus nå fra rene KI-applikasjoner til den fysiske infrastrukturen. Selskaper som klarer å levere energieffektive løsninger, eller som sitter på egen, stabil strømproduksjon, vil oppleve en voldsom verdivekst. Det betyr også at kostnadene for å drifte avansert KI sannsynligvis vil stige i takt med energiprisene, noe som gjør energieffektivisering av egne KI-modeller til et kritisk konkurransefortrinn.
Alle snakker om de kule appene, men de smarte pengene går akkurat nå til strøm og silisium. Hvis du ikke har kontroll på hvor mye strøm KI-prosjektene dine faktisk kommer til å bruke om tre år, risikerer du å gå på en skikkelig budsjettsmell. Les mer om energiboomen hos Ars Technica og brikkeindustriens vekst på Digi.no.