17. July 2026
Den enorme veksten i kunstig intelligens har utløst et akutt behov for både fysisk maskinvare og enorme mengder energi. Dette merkes nå for alvor i finansmarkedene, der børsnoteringer (IPO-er) innen energisektoren skyter i været i et tempo vi ikke har sett maken til dette århundret, samtidig som brikkeprodusentene rapporterer om rekordomsetning for å dekke KI-behovet.
Bakgrunnen er enkel, men brutal: Å trene og drifte moderne KI-modeller krever massive datasentre. Investorer som ønsker å tjene penger på KI-bølgen, retter nå blikket mot selskapene som faktisk skal levere strømmen til disse datasentrene, i tillegg til de fysiske brikkene som utfører beregningene.
For kapitalforvaltere og finansdirektører viser denne utviklingen at de mest lukrative KI-investeringene akkurat nå kanskje ikke ligger i selve programvaren, men i den underliggende infrastrukturen. Virksomheter som planlegger store sky- eller KI-migreringer, må forberede seg på økte driftskostnader i årene som kommer, ettersom energiprisene presses opp av datasentrenes umettelige behov. Ars Technica og Digi.no.
En fersk debatt reiser kritiske spørsmål rundt Norges totale avhengighet av amerikanske KI-leverandører. Da tilgangen til populære modeller som Claude Fable og Mythos nylig ble midlertidig stengt for norske brukere i tre uker, slapp vi billig unna – men hendelsen avdekket en dyp sårbarhet i hvordan norske virksomheter bygger sine teknologiske løsninger.
De fleste norske bedrifter som har rullet ut KI-verktøy, baserer seg utelukkende på API-er fra selskaper som OpenAI, Anthropic og Google. Hvis amerikanske myndigheter strammer inn eksportrestriksjoner, eller hvis teknologigigantene endrer sine lisensbetingelser, kan norske selskaper i teorien miste kritiske forretningsfunksjoner over natten.
For teknologidirektører og strategiansvarlige i både privat og offentlig sektor bør dette fungere som en vekker. Det er på tide å vurdere en "Multi-LLM"-strategi der man sprer risikoen. Flere norske selskaper bør se på muligheten for å ta i bruk åpne modeller (som Meta sin Llama-serie) kjørt på europeisk eller egen infrastruktur, slik at man beholder full kontroll over kritiske prosesser uavhengig av geopolitisk vindretning. Digi.no.
Bane Nor har satt i gang et innovativt prosjekt der de skal bruke eksisterende fiberkabler langs jernbanen til å varsle jordskred med minst 80 prosent sannsynlighet. Systemet, som ble startet etter en dødsulykke i 2024, skal etter planen rulles ut relativt raskt over store deler av det norske jernbanenettet.
Ved å sende lyssignaler gjennom ubenyttede fibre i de eksisterende kablene langs togsporet, kan man registrere mikroskopiske vibrasjoner i grunnen. En avansert maskinlæringsmodell tolker deretter disse vibrasjonsmønstrene i sanntid for å skille ufarlig støy (som et forbipasserende tog) fra et faktisk skred på vei.
For industri- og logistikkbedrifter med spredt infrastruktur viser dette prosjektet den enorme verdien som ligger i å gjenbruke eksisterende fysiske eiendeler til smarte formål. I stedet for å investere millioner i tusenvis av nye, dedikerte sensorer, bruker man det som allerede ligger i bakken og oppgraderer det med intelligent programvare. Digi.no.
Som første amerikanske delstat har New York innført en ettårig stans i byggingen av de største datasentrene. Formålet er å kartlegge hvordan disse gigantiske anleggene påvirker det lokale strømnettet, miljøet og delstatens langsiktige klimamål.
KI-revolusjonen krever enorme mengder datakraft, og datasentre popper opp over hele verden. Men motstanden øker i takt med energiforbruket. Lokale myndigheter innser nå at de ikke kan oppfylle egne utslippsmål eller garantere stabil strømforsyning til innbyggerne dersom KI-datasentrene får sluke ubegrenset med energi.
For selskaper som planlegger internasjonale skyetableringer, viser dette at regulatorisk risiko nå flytter seg til det fysiske nivået. Valg av skypartner handler ikke lenger bare om personvern og GDPR, men om lokal energipolitikk. Norske aktører som kan tilby "grønn" og energieffektiv datalagring, har her en unik mulighet til å posisjonere seg på det internasjonale markedet. Digi.no.