16. July 2026
Næringslivet ruller nå ut såkalte "KI-agenter" i høyt tempo. Dette er autonome roboter som ikke bare svarer på spørsmål, men som faktisk har fått fullmakt til å utføre handlinger i bedriftens systemer. Men sikkerheten henger alvorlig etter. En fersk undersøkelse blant over 100 selskaper viser at hele 54 prosent allerede har opplevd sikkerhetshendelser eller farlige "nær-katastrofer" knyttet til sine KI-agenter. Det mest urovekkende? De fleste lar agentene dele sensitive påloggingsdetaljer seg imellom uten noen form for tilsyn.
Hittil har vi behandlet KI som avanserte søkeverktøy. Men når vi gir en agent tilgang til å oppdatere CRM-systemet eller godkjenne fakturaer, må vi behandle den som en ansatt. Akkurat nå tildeles disse agentene vide fullmakter uten at IT-avdelingen har på plass systemer for å overvåke hva de faktisk foretar seg på baksiden. Dette skaper en enorm blindsone for bedriftens datasikkerhet.
For driftsdirektører og IT-sikkerhetsansvarlige betyr dette at bremsene må på før nye roboter slippes løs på kjernevirksomheten. Det må stilles krav til umiddelbar innføring av strenge identitets- og tilgangskontroller (IAM) som er spesifikt designet for maskin-til-maskin-kommunikasjon. Hvis ikke risikerer man at en løpsk algoritme sletter kundedatabasen eller lekker sensitive finansdata til uvedkommende. Les mer hos VentureBeat.
Google har akkurat gitt sitt videoverktøy, Google Vids, en solid oppgradering. Ved hjelp av den ferske Gemini Omni-motoren kan du nå generere en personlig digital avatar av deg selv. Du laster ganske enkelt opp noen referansebilder, skriver inn et manus, og så spytter verktøyet ut en video der din egen AI-klon snakker, gestikulerer og presenterer budskapet ditt på en oppsiktsvekkende naturtro måte.
Teknologien bak gjør at vi er på vei bort fra den tradisjonelle, tidkrevende videoproduksjonen. I stedet for å rigge opp kamera, mikrofon og håpe på at man ikke snubler i ordene, kan du nå spytte ut profesjonelle videoer basert på rene tekstinstrukser og eksisterende dokumenter.
For HR-avdelinger og interne kommunikasjonsledere åpner dette opp for en helt ny hverdag innen opplæring og onboarding. I stedet for tunge tekstmanualer eller statiske PDF-er, kan man i løpet av få minutter generere skreddersydde velkomstvideoer eller ukentlige statusoppdateringer fra ledelsen – på alle tenkelige språk, uten at nøkkelpersoner i det hele tatt trenger å sette foten i et filmstudio. Les mer hos Google AI Blog og TechCrunch.
Da de amerikanske leverandørene nylig stengte tilgangen til KI-modellene Claude Fable og Mythos i tre uker, slapp norske bedrifter billig unna. Men hendelsen har utløst en betimelig debatt om Norges dype avhengighet av utenlandsk teknologi. Vi har i stor grad gjort oss helt avhengige av amerikanske teknologigiganter for kritiske kjernefunksjoner i næringslivet.
Hvis USA i fremtiden skulle begrense tilgangen mer permanent på grunn av handelskonflikter, geopolitisk uro eller nasjonale sikkerhetshensyn, vil norske selskaper som har bygget tjenestene sine på toppen av disse plattformene, stå fullstendig på bar bakke.
For norske teknologistrateger og styrerom er dette et kraftig varsko om å spre risikoen. Det er på tide å se på hybride løsninger der man ikke legger alle eggene i én amerikansk kurv. Flere norske selskaper bør vurdere å kjøre åpne modeller på europeisk skyinfrastruktur for å sikre forretningskontinuitet når de geopolitiske stormene raser. Les mer hos Digi.no.
Den voldsomme appetitten på kunstig intelligens krever enorme mengder fysisk infrastruktur. Dette har nå utløst et rush av børsnoteringer i energisektoren, hvor investorer desperat leter etter måter å kapitalisere på KI-bølgen. Samtidig setter New York, som første amerikanske delstat, en midlertidig stopper for bygging av nye gigantdatasentre for å kartlegge miljø- og strømkonsekvensene.
Dette viser den brutale overgangen fra den digitale skyen til den fysiske virkeligheten. KI er ikke "vektløs"; den krever enorme mengder råkraft og høyteknologiske brikker. Brikkeprodusentene melder om eventyrlig vekst, men strømnettene i vestlige land er i ferd med å nå tålegrensen.
For selskaper som planlegger tunge KI-investeringer fremover, betyr dette at driftskostnadene i skyen sannsynligvis vil øke drastisk i årene som kommer. Når strømmen blir en mangelvare og datasentre nektes etablering, vil prisen på regnekraft presses opp. Å optimalisere KI-modellene for å bruke mindre strøm vil gå fra å være et grønt PR-tiltak til å bli en ren overlevelsesstrategi for bunnlinjen. Les mer hos Ars Technica, Digi.no (Milliardindustrien), og Digi.no (Datasenterstopp).