16. July 2026
Mens nesten hele teknologibransjen har hengt seg opp i kappløpet mot «kunstig generell intelligens» (AGI) og superintelligens, velger Alexandre LeBrun å trekke i nødbremsen for begrepsbruken. LeBrun er leder for AMI Labs – oppstartsselskapet som støttes av Metas KI-nestor Yann LeCun – og han nekter nå å bruke disse merkevareordene i det hele tatt. Selskapet fokuserer i stedet på å utvikle såkalte «verdensmodeller».
Bakgrunnen er en økende frustrasjon over at begreper som AGI har blitt redusert til ren markedsføring uten vitenskapelig forankring. I stedet for å prøve å bygge en mystisk, altvitende digital guddom, forsøker AMI Labs å gi maskiner en grunnleggende forståelse av hvordan den fysiske verden fungerer – som tyngdekraft, årsak og virkning, og tidsforløp. Dette er egenskaper dagens tekstbaserte språkmodeller (LLMer) fullstendig mangler, uansett hvor mange milliarder parametere de fôres med.
For selskaper som jobber med logistikk, robotikk eller tung industri, er dette et viktig signal om hvor man bør plassere investeringene sine. I stedet for å vente på en diffus «superintelligens» som skal løse alle problemer, bør man rette blikket mot spesialiserte fysiske modeller. Virksomheter som drifter automatiserte lagre eller optimaliserer komplekse distribusjonsnettverk vil ha langt mer nytte av en KI som faktisk forstår fysiske begrensninger, fremfor en pratsom chatbot som gjetter seg frem til neste ord.
Den kinesiske KI-oppstarten Moonshot forbereder nå lanseringen av sin neste flaggskipmodell, Kimi 3. Ifølge lekkasjer gjengitt i Financial Times vil dette bli den største åpne AI-modellen fra Kina til nå, med en parameterstørrelse på svimlende 2 til 3 billioner (trillions). Målet er intet mindre enn å tette gapet til vestlige proprietære modeller som Anthropics Opus 4.8.
Dette markerer et skifte i den geopolitiske teknologikampen. Mens amerikanske giganter i økende grad lukker sine mest avanserte modeller bak betalingsmurer og API-er, velger kinesiske aktører som Moonshot å distribuere ekstremt kraftig teknologi som åpne modeller. Dette gjør de delvis for å bygge et globalt økosystem som er uavhengig av amerikanske sanksjoner og restriksjoner.
Dette gir nye, spennende kort på hånden til programvarehus og tech-startups. Med tilgang til åpne modeller i denne størrelsesordenen kan man kjøre toppytende KI på egen, lukket infrastruktur. For finansinstitusjoner og helseforetak som håndterer strengt konfidensielle personopplysninger, betyr dette at man kan bygge neste generasjon analysetjenester med ekstrem presisjon, uten å sende sensitive data over landegrenser til amerikanske skyleverandører.
Da USA nylig stengte tilgangen til de populære KI-modellene Claude Fable og Mythos i tre uker, slapp norske bedrifter billig unna. Men en fersk debatt reiser nå spørsmålet om hva vi gjør neste gang døren lukkes. Avhengigheten av amerikanske skygiganter har blitt en akilleshæl for norsk digitalisering.
Norske virksomheter har kastet seg over generative KI-verktøy, men de færreste har tenkt over at infrastrukturen som driver disse verktøyene kontrolleres fullt og helt fra Silicon Valley og Washington. Hvis handelskriger eller endrede sikkerhetspolitiske prioriteringer fører til at amerikanske myndigheter begrenser eksporten av KI-tjenester til Europa, vil kritiske norske systemer kunne lammes over natten.
For teknologiledere og risikoansvarlige i både privat og offentlig sektor bør dette være en vekker. Det er på tide å etablere en strategi for «digital suverenitet». Dette innebærer i praksis å teste ut europeiske open-source-alternativer som kan hostes lokalt, eller inngå avtaler med europeiske skyleverandører. Å legge alle eggene i kurven til én enkelt amerikansk leverandør er ikke lenger en forsvarlig risikoprofil.
Les debattinnlegget hos Digi.no
Som første delstat i USA har New York innført en ettårig stans i byggingen av store datasentre. Myndighetene skal bruke pausen til å kartlegge hvordan den enorme veksten i energislukende anlegg påvirker miljøet og det lokale strømnettet.
Bakgrunnen er den eksplosive veksten i KI-trening og -prosessering, som krever astronomiske mengder elektrisitet og kjølevann. Lokale myndigheter frykter at den raske utbyggingen vil true klimamål og føre til skyhøye strømregninger for vanlige innbyggere. Flere andre amerikanske delstater og europeiske regioner vurderer nå lignende tiltak.
Dette er et tydelig tegn til innkjøpsansvarlige og IT-direktører om at ubegrenset og billig datakraft i skyen ikke er noe vi kan ta for gitt i årene som kommer. Vi beveger oss mot en situasjon med kapasitetsmangel og økende priser på sky-tjenester. For selskaper som utvikler egne KI-løsninger, vil evnen til å skrive ressurseffektiv kode og ta i bruk mindre, spesialiserte modeller («quantized models») bli et direkte konkurransefortrinn for å holde driftskostnadene nede.