16. July 2026
Y Combinator-oppstarten Coasty har lansert et nytt API som lar kunstig intelligens styre datamaskiner på nøyaktig samme måte som et menneske gjør. Istedenfor å bruke tradisjonelle integrasjoner, tolker AI-agenten skjermbildet visuelt, flytter musepekeren og taster inn informasjon i programmer som mangler moderne API-er.
Tradisjonell IT-integrasjon krever ofte dyre og tidkrevende utviklingsløp for å få systemer til å snakke sammen. I den virkelige verden sitter imidlertid svært mange bedrifter fast med eldre, proprietær programvare der data må flyttes manuelt. Ved å trene modeller til å faktisk "se" og interagere med vanlige brukergrensesnitt – en trend vi nylig har sett skyte fart – kan man nå automatisere disse prosessene uten å røre den underliggende koden.
For selskaper med tunge, manuelle arbeidsprosesser – som logistikkaktører, regnskapsbyråer og offentlige etater – endrer dette spilleregler for effektivisering. Istedenfor å sette i gang flerårige og risikable IT-moderniseringer, kan man nå distribuere AI-agenter til å utføre repetitive oppgaver direkte i de eksisterende programmene. Dette frigjør ansatte til oppgaver som krever menneskelig skjønn, samtidig som feilraten ved manuell punching elimineres. Du kan lese mer om teknologien hos Coasty.
En fersk debatt i det norske tech-miljøet reiser nå kritiske spørsmål rundt Norges totale avhengighet av amerikanske AI-giganter. Bakgrunnen er en fersk hendelse der tilgangen til de ledende språkmodellene Claude Fable og Mythos ble plutselig stengt for norske brukere i tre uker på grunn av regulatoriske og kommersielle uoverensstemmelser.
Norge slapp billig unna denne gangen, men hendelsen har vært en kraftig vekker. De aller fleste norske AI-satsinger er i dag bygget som tynne lag på toppen av amerikansk skyinfrastruktur. Dersom geopolitiske spenninger, handelskriger eller nye personvernregler fører til mer permanente blokkeringer, står norske bedrifter i fare for å miste sine mest kritiske AI-verktøy over natten.
For teknologiledere og strategiske beslutningstakere i kritiske sektorer som bank, energi og helse, understreker dette behovet for å bygge opp en plan B. Å basere hele virksomhetens AI-fremtid på én enkelt transatlantisk leverandør utgjør en betydelig systemisk risiko. Fremover vil det være klokt å vurdere hybride løsninger der man også tar i bruk åpne kildekodemodeller som kan kjøres på europeiske skytjenester, noe som sikrer operasjonell uavhengighet om den geopolitiske vinden skulle snu. Hele debatten kan leses hos Digi.no.
New York har som første amerikanske delstat vedtatt en ettårig stans i byggingen av de største datasentrene. Myndighetene krever en full kartlegging av hvordan den eksplosive veksten i AI-regnekraft påvirker det lokale strømnettet, energiprisene og delstatens klimamål.
AI-revolusjonen er ekstremt kraftkrevende. Trening og kjøring av avanserte språkmodeller krever enorme mengder strøm og kjøling, noe som har ført til et globalt kappløp om å sikre seg nok energikapasitet. At en av verdens viktigste finansregioner nå setter foten ned, viser at den fysiske infrastrukturen bak skyen er i ferd med å nå tålegrensen.
For virksomheter som planlegger tunge investeringer i egne AI-modeller, betyr dette at tilgangen på billig og stabil regnekraft ikke lenger kan tas for gitt. Prisene på sky- og AI-tjenester vil sannsynligvis presses opp i områder med energiknapphet. IT-avdelinger bør derfor prioritere energieffektive algoritmer og vurdere å flytte sine tyngste treningsjobber til datasentre i regioner med stabil, grønn overskuddsenergi – slik som Norden – for å sikre både forutsigbare kostnader og oppnåelse av bedriftens bærekraftsmål. Les mer om vedtaket hos Digi.no.