16. July 2026
Det San Francisco-baserte oppstartsselskapet Coasty har lansert et nytt API utviklet spesifikt for såkalte «computer-use»-agenter. Dette er AI-systemer som ikke bare chatter, men som faktisk kan interagere med legacy-programvare og nettapplikasjoner som mangler moderne API-er, ved å tolke skjermbildet og styre mus og tastatur som et menneske.
Bakgrunnen er en av de største hodepinene i digitaliseringsarbeid: eldre, proprietære systemer som det koster millioner å integrere mot. Mens mange virksomheter har ventet i årevis på at programvareleverandører skal bygge moderne grensesnitt, hopper agent-teknologien nå bukk over hele problemet ved å la AI-en bruke systemene på akkurat samme måte som en menneskelig saksbehandler ville gjort.
For selskaper som sitter med tunge, eldre ERP- eller fagsystemer – tenk alt fra shipping- og logistikkbedrifter til kommunale etater – betyr dette at automatiseringsprosjekter som før strandet på høye integrasjonskostnader, nå kan gjennomføres på uker i stedet for år. AI-en kan logge inn i det gamle systemet, hente ut data, og flytte dem over i et moderne CRM, helt uten at du trenger å skrive en eneste linje med tradisjonell integrasjonskode. [Lenke]
En ny debatt i Digi.no belyser en voksende bekymring i det norske teknologimiljøet. Da tilgangen til de amerikanske AI-modellene Claude og Mythos ble midlertidig stengt for norske brukere i tre uker, slapp vi unna med skrekken. Men debattantene advarer om at neste gang kan konsekvensene bli langt mer alvorlige hvis vi ikke tar grep for å sikre nasjonal KI-kontroll.
Diskusjonen bunner i en økende erkjennelse av at moderne, kritisk infrastruktur ikke lenger bare handler om strømnett og fiberkabler, men også om tilgang til avanserte språkmodeller. Når både norsk næringsliv og offentlig sektor bygger sine fremtidige tjenester på toppen av amerikanske API-er, gir vi fra oss betydelig digital suverenitet.
For norske IT-ledere og compliance-ansvarlige i regulerte bransjer (som finans, helse og offentlig forvaltning) understreker dette behovet for en strategisk «Plan B». Å basere hele virksomhetens AI-satsing på en enkelt utenlandsk leverandør fremstår som en unødvendig sårbarhet. Løsningen fremover blir i økende grad å utforske åpne modeller som kan kjøres på europeisk jord, eller i det minste sikre at man har redundans på tvers av ulike modell-leverandører. [Lenke]
New York har, som første delstat i USA, vedtatt en ettårig stopp i byggingen av de største datasentrene. Myndighetene krever en grundig kartlegging av hvordan disse gigantanleggene påvirker miljøet og det lokale strømnettet, som allerede er under hardt press.
Bakgrunnen er det enorme energibehovet som følger med treningen og kjøringen av store AI-modeller. Selskaper som OpenAI, Microsoft og Google kjemper om hver eneste ledige megawatt, noe som har ført til en eksplosiv vekst i datasentre globalt. Nå begynner imidlertid de fysiske begrensningene i strømnettene å melde seg, og New Yorks vedtak kan fort bli en mal for andre regioner.
For virksomheter som planlegger tunge AI-satsinger som krever egen modelltrening, er dette et signal om at de ubegrensede og billige skyressursenes tid kan være på hell. Prisene på beregningskraft (compute) vil sannsynligvis presses oppover. For tech-arkitekter og utviklingsledere blir det dermed enda viktigere å fokusere på energieffektive, spesialiserte modeller (såkalte SLMer) fremfor å bruke unødvendig store og ressurskrevende modeller til enkle oppgaver. [Lenke]