16. July 2026
Elon Musks KI-selskap, xAI, har valgt å gjøre sitt interne byggesystem for Grok-modellene, «Grok Build», til åpen kildekode. Dette skjer samtidig som kampen om herredømmet i KI-verdenen splittes stadig tydeligere mellom lukkede økosystemer som OpenAI og Google, og de åpne alternativene anført av Meta og xAI. Ved å dele verktøykassen sin håper Musk å tiltrekke seg de skarpeste utviklerne og gjøre Grok-arkitekturen til en ny industristandard.
Dette er ikke bare en teknisk kuriositet for spesielt interesserte. For selskaper som bygger egne, skreddersydde KI-løsninger på toppen av eksisterende arkitektur, gir dette en unik sjanse til å se under panseret på et av verdens mest avanserte KI-systemer. Med Grok Build åpent tilgjengelig kan utviklingsteam optimalisere sine egne trenings- og distribusjonsprosesser, redusere kostnader knyttet til skyressurser og unngå å bli låst til én enkelt leverandør.
For teknologidirektører og IT-arkitekter betyr dette større valgfrihet og bedre kontroll over egne data. Når verktøyene som trengs for å kompilere og kjøre gigantiske modeller blir tilgjengelige for alle, blir det langt enklere og billigere å hente KI-prosesseringen hjem til egne, sikre servere i stedet for å sende sensitiv bedriftsinformasjon ut i eksterne skyer. Les mer om Grok-kildekoden her.
Har du tenkt over hva som skjer hvis tilgangen til de store språkmodellene plutselig blir skrudd av over natten? Da USA nylig stengte tilgangen til modellene Claude Fable og Mythos i tre uker, slapp norske bedrifter unna med skrekken. Men denne hendelsen har utløst en brennhet debatt om Norges ekstreme avhengighet av amerikansk teknologi, og hva vi må gjøre for å sikre vår egen digitale suverenitet.
De aller fleste norske virksomheter som har implementert KI i hverdagen, har bygget løsningene sine på toppen av amerikanske skyer og API-er. Hvis geopolitiske svingninger eller handelskonflikter fører til eksportrestriksjoner, risikerer norske selskaper at kritiske verktøy for kundeservice, saksbehandling og analyse slutter å fungere på et øyeblikk.
For strategiske beslutningstakere og risikoansvarlige bør dette være en vekker. Forretningskritiske KI-systemer bør ikke baseres på én enkelt utenlandsk leverandør. Løsningen fremover blir å bygge opp hybride løsninger der man har åpne, europeiske modeller (som for eksempel franske Mistral) som en umiddelbar backup, eller kjøre egne modeller på europeisk infrastruktur. Å ha en plan B for KI-infrastrukturen er ikke lenger paranoia – det er sunn forretningsdrift. Les hele debattinnlegget på Digi.no.
Bane NOR vil ta i bruk eksisterende fiberkabler langs jernbanenettet for å oppdage og varsle jordskred med minst 80 prosent sannsynlighet. Prosjektet, som ble startet etter en tragisk dødsulykke i 2024, bruker såkalt distribuert akustisk sensing (DAS). Ved å sende laserpulser gjennom kablene kan de registrere mikroskopiske vibrasjoner i bakken og tolke dem i sanntid.
Det geniale her ligger i programvaren. Ved hjelp av avanserte maskinlæringsalgoritmer kan systemet skille ufarlige vibrasjoner fra tog og dyreliv fra de unike akustiske signaturene til et begynnende jordskred eller steinras. Dette gjør at Bane NOR kan rulle ut et landsdekkende sikkerhetssystem ekstremt raskt, ettersom de utnytter fiberkabler som allerede ligger begravd langs skinnene.
Dette er et stjerneeksempel på hvordan tungindustri og transportaktører kan hente ut enorme verdier fra passiv infrastruktur ved hjelp av smarte algoritmer. For selskaper som forvalter fysiske eiendommer, fabrikkområder eller rørledninger, viser dette hvordan man kan oppgradere sikkerhet og prediktivt vedlikehold uten å måtte investere millioner i nye, sårbare sensorer. Les mer om prosjektet hos Digi.no.
New York har som første delstat i USA vedtatt en ettårig pause i byggingen av de største datasentrene. Myndighetene skal bruke det neste året på å kartlegge hvordan den eksplosive veksten i datasentre påvirker det lokale strømnettet, energiprisene og miljøet. Den voldsomme appetitten på KI-prosessering krever nemlig enorme mengder strøm og kjølevann, noe som nå skaper hodebry for politikere og nettleverandører.
Den voldsomme KI-boomen har ført til et kappløp om å bygge ut regnekraft, men nå begynner de fysiske begrensningene i strømnettet å melde seg. Når New York trekker i nødbremsen, sender det et signal til resten av verden om at den grønne overgangen og KI-revolusjonen er i ferd med å kollidere i døren.
For selskaper som planlegger å skalere opp tunge KI-modeller og komplekse dataanalyser, betyr dette at skykostnadene kan øke i årene som kommer. Når tilgangen på nye datasentre strupes, presses prisene opp. Innkjøpere bør derfor begynne å stille strengere krav til skyleverandørenes energi-effektivitet, og vurdere å plassere arbeidsmengder i regioner med god tilgang på stabil, fornybar energi – slik som Norden. Les saken på Digi.no.