Kunstig Intelligens

Coasty og «computer-use»-bølgen: AI tar kontroll over tastatur og mus

Oppstartsselskapet Coasty har lansert et nytt API utviklet spesielt for «computer-use»-agenter. Teknologien gjør det mulig for kunstig intelligens å navigere, klikke og taste i eldre skrivebordsprogrammer og nettapplikasjoner som mangler moderne integrasjonsgrensesnitt (API-er).

De siste månedene har vi sett en dreining i KI-feltet fra rene tekstroboter til agenter som faktisk kan gjøre ting på datamaskinen din. Coasty plasserer seg midt i dette skiftet ved å la utviklere sende instruksjoner til en virtuell agent, som deretter utfører oppgavene i legacy-programvare akkurat slik et menneske ville gjort det.

For virksomheter som fortsatt drifter tunge, eldre fagsystemer – som utdaterte ERP-løsninger, logistikkverktøy eller proprietære databasesystemer – betyr dette en helt ny vei utenom dyre integrasjonsprosjekter. Driftsdirektører og ledere for kundesentre kan nå i teorien automatisere repetitive tasteoppgaver direkte i de eksisterende systemene, uten å måtte vente på at IT-avdelingen skal bygge komplekse broer mellom ny og gammel teknologi. [Kilde]

xAI saksøker bruker: Teknologigigantene setter hardt mot hardt på sikkerhet

Elon Musks KI-selskap, xAI, har gått til søksmål mot en mann i Sør-Carolina. Selskapet hevder at mannen bevisst har omgått sikkerhetssperrene i KI-assistenten Grok for å generere ulovlig bildemateriale av overgrep mot barn (CSAM).

Sikkerhetsfiltre (såkalte «guardrails») har lenge vært en hodepine for KI-leverandørene, som kontinuerlig må tette hullene kreative brukere finner for å omgå sperrene. Dette søksmålet representerer imidlertid en ny og langt mer aggressiv linje fra teknologibransjen, der man ikke lenger bare nøyer seg med å stenge ute brukere, men aktivt bruker rettsvesenet for å statuere eksempler og beskytte eget omdømme.

For norske selskaper som utvikler egne KI-løsninger eller integrerer store språkmodeller i kundevendte tjenester, understreker dette den juridiske og omdømmemessige risikoen ved uønsket brukeradferd. Det holder ikke lenger å ha en passiv ansvarsfraskrivelse i brukervilkårene; selskaper må proaktivt overvåke og sikre at teknologien deres ikke blir misbrukt, for å unngå å bli dratt inn i krevende juridiske prosesser. [Kilde]

Norsk Tech

Sårbarhets-sjokket: Hva gjør Norge når USA stenger KI-kranen?

En fersk debatt i det norske IT-miljøet reiser nå et kritisk spørsmål om nasjonal digital suverenitet. Da amerikanske myndigheter nylig stengte tilgangen til modellene Claude Fable og Mythos for norske brukere i tre uker, slapp vi unna med skrekken – men debattanter advarer om at vi ikke kan ta for gitt at vi slipper så lett unna neste gang.

Norge har i stor grad basert sin KI-revolusjon på å bygge tjenester oppå amerikansk infrastruktur. Hvis geopolitisk uro eller handelskonflikter fører til at amerikanske myndigheter eller teknologikjemper strammer inn eksporten av avansert programvare, står norske aktører i fare for å miste tilgangen til motorene som driver verktøyene deres over natten.

For norske CTO-er og digitaliseringsledere i både offentlig og privat sektor bør dette være en vekker. Det er på tide å vurdere en «multi-modell-strategi» fremfor å låse seg til én enkelt leverandør. Ved å gjøre arkitekturen fleksibel nok til at man raskt kan bytte ut en amerikansk modell med åpne, europeiske eller nasjonalt hostede alternativer (som Llama eller Mistral), sikrer man kontinuerlig drift selv om de globale politiske vindene skulle snu. [Kilde]

Internasjonale Trender

Datasenter-brems i New York og MIT-advarsel: Er KI-boblen i ferd med å sprekke?

New York har som første amerikanske delstat vedtatt en ettårig pause i byggingen av de største datasentrene for å kartlegge miljø- og energikonsekvensene. Samtidig publiserer MIT en ny økonomisk rapport som analyserer spekulativ vekst og faren for en «KI-boble».

Det voldsomme energibehovet til KI-modellene har begynt å kollidere med fysiske realiteter i strømnettet, og New Yorks midlertidige stans kan bli starten på en bølge av lignende reguleringer globalt. Når dette faller sammen med kritiske røster fra tunge akademiske miljøer som MIT – som stiller spørsmål ved om produktivitetsgevinstene faktisk forsvarer de astronomiske investeringene – er det tydelig at markedet søker mer realisme.

For investorer, finansdirektører og styrer betyr dette at kravene til KI-investeringer strammes inn. Tiden der man fikk grønt lys bare ved å putte «KI» i prosjektbeskrivelsen er forbi; fremover må prosjekter vise til konkret, målbar verdi (ROI) raskere, samtidig som man må ta høyde for at sky- og serverkostnader kan stige som følge av begrenset kapasitet og strengere miljøkrav. [Kilde] og [Kilde]

Andre Nyheter