15. July 2026
Det nystartede selskapet Coasty har lansert et nytt API som lar kunstig intelligens styre datamaskiner på samme måte som et menneske gjør. I stedet for å være avhengig av moderne og dyre API-integrasjoner, kan Coasty-agentene åpne eldre dataprogrammer, navigere i menyer, klikke på knapper og taste inn informasjon direkte på skjermen.
Bakgrunnen er den pågående bølgen av såkalt «computer-use»-teknologi, der KI-modeller ikke bare genererer tekst eller kode, men faktisk samhandler med det visuelle grensesnittet i tradisjonell programvare. Coasty gjør denne teknologien tilgjengelig via et enkelt utviklerverktøy.
For virksomheter som fortsatt er avhengige av eldre, proprietære fagsystemer – som utdaterte ERP-løsninger i logistikkbransjen eller eldre saksbehandlingsverktøy i offentlig sektor – eliminerer dette behovet for kostbare integrasjonsprosjekter. I stedet for å bruke millioner på å bygge bro mellom gammelt og nytt, kan man nå sette en digital KI-assistent til å utføre repetitive tasteoppgaver direkte i det eksisterende brukergrensesnittet. Les mer hos Coasty.
Midt i en pågående juridisk strid med Apple om påstått tyveri av maskinvareteknologi, har OpenAI overrasket markedet ved å lansere et eget, fysisk tastatur med lysdioder. Tastaturet er spesialdesignet for å brukes sammen med selskapets KI-kodingsassistent, Codex.
Dette markerer et interessant skifte der rendyrkede programvareselskaper beveger seg inn i fysisk maskinvare for å låse brukerne til sine økosystemer. Ved å integrere fysiske knapper og visuelle signaler direkte på skrivebordet, ønsker OpenAI å gjøre interaksjonen med KI-agenter mer sømløs og intuitiv for de som programmerer.
For programvarehus og IT-konsulentselskaper som lever av utvikleres produktivitet, viser dette hvor tette integrasjonene mellom maskinvare og programvare er i ferd med å bli. Det handler ikke lenger bare om å ha den beste KI-modellen i skyen, men om hvem som klarer å fjerne flest millisekunder med friksjon fra utviklerens fysiske arbeidshverdag. Les hele saken hos TechCrunch.
En fersk debatt i det norske teknologimiljøet reiser kritiske spørsmål rundt Norges ekstreme avhengighet av amerikanske KI-giganter. Da tilgangen til de populære språkmodellene Claude Fable og Mythos nylig ble stengt for norske brukere i tre uker, slapp norske bedrifter unna med skrekken – men debattanter advarer om at neste nedstengning kan ramme langt hardere.
Norge har i dag svært begrenset egenprodusert KI-infrastruktur og er prisgitt geopolitiske svingninger og kommersielle beslutninger tatt i Silicon Valley. Diskusjonen som nå raser, handler om å etablere tre konkrete nasjonale krav som kan sikre oss større digital suverenitet og kontroll over egne KI-tjenester.
For norske IT-direktører og risikovurderere i kritisk infrastruktur, som energisektoren eller finansnæringen, er dette en klar advarsel om at en ensidig satsing på amerikanske skytjenester utgjør en betydelig driftsrisiko. Det blir stadig viktigere å vurdere hybride løsninger der man også tar i bruk åpne, lisensfrie modeller som kan kjøres på europeisk eller lokal infrastruktur. Les debattinnlegget hos Digi.no.
Som første delstat i USA har New York innført en ettårig full stans i godkjenningen og byggingen av de største datasentrene. Myndighetene ønsker å bruke det kommende året på å kartlegge nøyaktig hvordan den enorme KI-bølgen påvirker det lokale strømnettet, energiprisene og miljøet.
Bakgrunnen er den eksplosive veksten i energiforbruk drevet av selskaper som trener og drifter avanserte kunstig intelligens-modeller. Datasentre krever enorme mengder strøm og kjølevann, noe som har begynt å presse eksisterende infrastruktur til det ytterste i flere amerikanske regioner.
For selskaper som planlegger store KI-satsinger som krever tung regnekraft, er dette et signal om at maskinkraft kan bli både dyrere og mer mangelvare i tiden fremover. Denne typen regulatoriske flaskehalser vil sannsynligvis akselerere flyttingen av tunge KI-treningsjobber til områder med stabil, grønn energi – noe som kan gi nye muligheter for nordiske datasenteraktører med tilgang på ren vannkraft. Les mer hos Digi.no.
Mens kinogjengere flokker til storfilmer som Christopher Nolans nyeste epos, har en ny og urovekkende trend etablert seg på strømmetjenestene: lavbudsjetts filmer skapt nesten utelukkende med generative KI-verktøy. Disse produksjonene, som omtales som «AI slop», fyller tomrommet etter de gamle direktesendte VHS- og DVD-filmene som ble spyttet ut for å tjene raske penger på trender.
Ettersom kostnadene for å generere realistisk video, stemmer og musikk har sunket drastisk, har det blitt ekstremt billig å masseprodusere innhold. Algoritmene på strømmeplattformene belønner ofte høyt volum, noe som gjør at disse syntetiske filmene klarer å fange oppmerksomheten til uoppmerksomme seere.
For markedsavdelinger og merkevarebyggere som vurderer å ta i bruk generativ video, viser denne utviklingen en klar utfordring: terskelen for å lage innhold har blitt null, noe som fører til en inflasjon i støy. For å skille seg ut i fremtiden vil ekte kreativitet, sterke merkevarer og menneskelig eierskap til historiefortellingen bli viktigere enn noen gang før. Les analysen hos The Verge.