10. July 2026
Sikkerhetsforskere har avdekket at angripere kan utnytte ni av de mest populære AI-verktøyene på markedet til å infisere maskiner og potensielt bygge enorme botnett. Metoden har fått navnet «HalluSquatting», og den utnytter AI-modellenes største akilleshæl: hallusinasjoner.
Når programvareutviklere ber AI-assistenter om hjelp til å løse komplekse kodeoppgaver, foreslår modellene ofte eksterne programvarebiblioteker (pakker) som faktisk ikke eksisterer – de bare høres logiske ut. Hackere har begynt å overvåke disse fiktive forslagene systematisk. Deretter oppretter de pakker med nøyaktig de samme fiktive navnene i åpne kildearkiver som npm og PyPI, men fyller dem med skadelig kode. Når en utvikler ukritisk kopierer og kjører koden AI-en foreslo, blir skadevaren installert direkte i bedriftens systemer.
For bedrifter med egne utviklingsmiljøer betyr dette at skyggebruk av AI-kodingsassistenter utgjør en akutt sikkerhetsrisiko. IT- og sikkerhetsansvarlige kan ikke lenger bare stole på at koden som genereres er funksjonell; de må etablere rutiner og verktøy som automatisk verifiserer at alle eksterne pakker foreslått av AI faktisk eksisterer og er godkjente, før de integreres i bedriftens kodebase. Les mer hos Ars Technica.
Det stormer jevnlig rundt personvern og datasikkerhet i bedrifters bruk av AI. Nå tar OpenAI grep for å skape et tydeligere skille mellom sensitive lokale data og skyen i sin nyeste oppdatering av skrivebordsapplikasjonen.
I den nye oppdateringen skilles såkalte "Work"-samtaler og lokale filer strengere fra skyen. Lokalt arbeid og filtråder som kjøres direkte på maskinen din med din tillatelse, vil ikke lenger automatisk dukke opp eller synkroniseres med den skybaserte versjonen. OpenAI prøver med dette å løse floken der ansatte ønsker den sømløse integrasjonen av en desktop-assistent, mens IT-avdelingen frykter at interne dokumenter skal flyte fritt opp i skyen og potensielt brukes til fremtidig modelltrening.
For selskaper i sterkt regulerte bransjer, som finans, jus og helse, gir dette en etterlengtet mulighet til å løsne på AI-restriksjonene. Compliance-ansvarlige kan nå sette opp klarere retningslinjer der de ansatte kan bruke AI-verktøy til å analysere sensitive interne dokumenter lokalt på maskinen, uten risiko for at forretningshemmeligheter lastes opp til eksterne servere. Les mer hos Simon Willison.
EdTech-selskapet Ello har lagt frem detaljer om hvordan de har bygget en AI-lærer for barn i alderen 4 til 9 år. Det store teknologiske gjennombruddet ligger ikke i selve pedagogikken, men i responstiden: De har klart å presse ventetiden i samtalen ned til under 1000 millisekunder (ett sekund).
Alle som har prøvd å snakke med en AI vet at det ofte oppstår en kunstig og irriterende pause før maskinen svarer. For voksne er dette irriterende, men for en femåring betyr det at konsentrasjonen og engasjementet forsvinner umiddelbart. Ello løste dette ved å redesigne hele prosesslinjen – fra talegjenkjenning til språkmodell og talesyntese – slik at de kjører parallelt og forutsier hva som blir sagt, fremfor å vente på at hele setningen skal fullføres.
For selskaper som satser på kundeservice, support eller digitale opplæringsplattformer, viser dette at vi nå har nådd grensen der stemme-AI kan oppleves som genuint flytende. Når responstiden faller under ett sekund, viskes skillet mellom menneske og maskin ut. Dette baner vei for mer naturlige, AI-drevne callsentre som faktisk kan holde på kundenes oppmerksomhet uten den typiske, robotaktige forsinkelsen. Les mer hos Ello.