09. July 2026
Forskere har avdekket en ubehagelig sårbarhet i de ni mest populære kunstig intelligens-verktøyene på markedet. Ved å utnytte KI-modellenes tendens til å "hallusinere" – altså dikte opp troverdige, men ikke-eksisterende fakta – klarer hackere å lure utviklere til å installere skadevare på bedriftens servere. Metoden, som kalles "HalluSquatting", gjør det oppsiktsvekkende enkelt å infisere selskaper og potensielt bygge enorme nettverk av kaprede maskiner (botnett).
Når programmerere bruker KI-assistenter som ChatGPT eller Claude til å skrive eller feilsøke kode, foreslår algoritmene ofte eksterne programvarepakker som utvikleren bør installere. Problemet er at KI-en ofte finner på pakkenavn som høres helt logiske ut, men som aldri har eksistert. Hackere overvåker disse forespørslene, registrerer de oppdiktede pakkenavnene i åpne kildekoderegistre (som npm eller PyPI), og fyller dem med ondsinnet kode. Når utvikleren deretter blindt følger KI-ens råd og laster ned pakken, åpnes døren på vidt gap for angriperne.
For selskaper med egne utviklingsteam som bruker generativ KI til å øke produksjonshastigheten, betyr dette en akutt risiko for digitale forsyningskjedeangrep. Det hjelper lite å ha avanserte brannmurer dersom dine egne ansatte blir lurt til å laste ned skadevare direkte inn i bedriftens kjernesystemer. Tilliten til KI-generert kode må med andre ord redefineres.
Teknologiledere og sikkerhetsansvarlige må umiddelbart etablere strengere kontrollrutiner for kodebiblioteker. Dette innebærer blant annet å innføre automatiserte skannere som verifiserer alle nye eksterne pakker før de tas i bruk, og å lære opp utviklere til aldri å stole blindt på pakkeanbefalinger fra en chatbot. Det handler ikke lenger bare om å skrive effektiv kode, men om å sikre opphavet til hver eneste kodelinje som slippes inn i produksjon. Du kan lese mer om sårbarheten hos Ars Technica.