Kunstig Intelligens

Googles nye verktøy gjør AI-agenter klare for den virkelige jobbhverdagen

Google har nettopp rullet ut en betydelig oppdatering for sine "Managed Agents" i Gemini-API-et. Teknologien gjør det nå mulig for AI-agenter å utføre bakgrunnsoppgaver over lengre tid, og koble seg direkte til bedrifters eksterne datakilder via den åpne protokollen MCP (Model Context Protocol). Kort sagt: AI går fra å være en passiv samtalepartner til en aktiv og autonom assistent.

Hittil har de fleste generative AI-verktøy fungert etter et reaktivt «spørsmål og svar»-prinsipp. Du stiller et spørsmål, og maskinen svarer der og da. Med denne oppdateringen legger Google til rette for at utviklere kan bygge agenter som kjører i bakgrunnen uten konstant overvåking, og som kan hente og strukturere informasjon fra virksomhetens egne systemer på en langt mer pålitelig måte enn tidligere.

For selskaper som ønsker å automatisere tunge administrative prosesser – som for eksempel kontinuerlig markedsovervåking eller automatisk saksbehandling av komplekse kundeforespørsler – fjerner dette et stort teknisk hinder. I stedet for at ansatte må sitte og mate AI-en med data manuelt, kan agentene nå settes til å løse oppgaver over natten, integrert direkte med bedriftens egne databaser og fagsystemer. Les mer om oppdateringen hos Google AI Blog.

Internasjonale Trender

«HalluSquatting»: Hackere utnytter AI-enes fantasi til å infisere bedrifter

Sikkerhetsforskere har avdekket at ni av de mest populære AI-verktøyene på markedet kan misbrukes av hackere til å bygge enorme nettverk av infiserte maskiner (botnetts). Metoden kalles «HalluSquatting» og utnytter et velkjent problem: At språkmodeller ofte dikter opp (hallusinerer) referanser, nettadresser og programvarepakker når de blir bedt om å løse tekniske problemer.

Når en utvikler ber en AI-assistent om hjelp til å skrive kode, foreslår modellen av og til programvarebiblioteker som faktisk ikke eksisterer i den virkelige verden. Hackere overvåker disse forespørslene, registrerer de fiktive pakkenavnene i offentlige registre, og fyller dem med skadelig programvare. Neste gang en intetanende programmerer laster ned det AI-anbefalte verktøyet, blir bedriftens systemer infisert.

For teknologidirektører og utviklerteam krever dette en umiddelbar skjerpelse av sikkerhetsrutinene. Det er ikke lenger nok å stole på at AI-generert kode «fungerer»; man må innføre strenge verifiseringsrutiner for alle eksterne avhengigheter som foreslås av AI-assistenter. Uten slike kontrollmekanismer risikerer programvarehus å uforvarende flette ondsinnet kode direkte inn i sine egne kommersielle produkter. Du kan lese den fulle tekniske gjennomgangen hos Ars Technica.