08. July 2026
OpenAI har rullet ut en betydelig oppgradering av sin stemmemodus, drevet av den splitter nye modellen GPT-Live. Den største endringen? Maskinen har endelig lært seg folkeskikk. Modellen er designet for å oppføre seg mer som et ekte menneske i samtaler, noe som betyr at den avbryter langt sjeldnere og har tålmodighet til å vente på deg hvis du tar en naturlig tenkepause midt i en setning.
Bakgrunnen for oppdateringen er den velkjente frustrasjonen med tidligere stemmeassistenter som enten snakker i munnen på brukeren eller kutter forbindelsen så fort det blir stille i ett sekund. Med GPT-Live tar OpenAI sikte på å gjøre stemmeinteraksjon så sømløst at du glemmer at du snakker med en algoritme.
For selskaper som satser tungt på kundeservice og brukerstøtte, åpner dette helt nye dører. Tenk på callsentre eller support-tjenester: I stedet for rigide, tastaturbaserte telefonmenyer kan man nå distribuere virtuelle agenter som faktisk klarer å holde en naturlig, flytende og empatisk dialog med kunden. For utviklere av apper innen helse, opplæring eller personlig assistanse betyr dette at man kan bygge tjenester der brukeren kan snakke fritt og uforstyrret, noe som drastisk forbedrer brukeropplevelsen.
Les mer hos OpenAI og The Verge.
Selskapet Prime Intellect, som ble etablert i 2024, har hentet hele 130 millioner dollar (omtrent 1,4 milliarder kroner) i en fersk Series A-runde. Kapitalen skal brukes til å gi bedrifter verktøyene de trenger for å trene opp egne, autonome AI-agenter, uten at de må gjøre seg avhengige av de store, dominerende AI-laboratoriene som OpenAI eller Google.
Investeringen speiler en voksende trend der næringslivet søker større kontroll over sine egne AI-modeller. Mange frykter "vendor lock-in" – altså å bli låst til én spesifikk teknologileverandør – samtidig som bekymringer rundt datasikkerhet og immaterielle rettigheter gjør at flere kvier seg for å sende sensitive selskapsdata ut av eget hus.
For store konsern i sterkt regulerte bransjer, som finansinstitusjoner og helseforetak, gir dette en etterlengtet mulighet. De kan nå bygge og eie sine egne spesialiserte AI-agenter som opererer direkte på interne servere. Dette sikrer at sensitiv kundehistorikk eller forretningshemmeligheter aldri forlater bedriftens kontroll, samtidig som man oppnår samme funksjonalitet som de kommersielle gigantene tilbyr.
Sikkerhetsforskere har avdekket en ny og utspekulert sårvarhet kalt "HalluSquatting". Ved å bruke ni av de mest populære AI-verktøyene har hackere klart å manipulere systemer til å sette sammen enorme nettverk av infiserte maskiner (botnett). Metoden utnytter en av de største svakhetene ved store språkmodeller: Deres manglende evne til å innrømme at de ikke vet svaret.
Når programmerere ber en AI om hjelp til å skrive kode, foreslår modellen ofte programvarebiblioteker (pakker) som ikke eksisterer – såkalte hallusinasjoner. Hackere overvåker disse forespørslene, oppretter de fiktive pakkene med nøyaktig de navnene AI-en foreslo, og fyller dem med ondsinnet kode. Når utviklere deretter blindt kopierer koden og laster ned pakken, infiserer de sine egne systemer.
For selskaper med egne utvikleravdelinger eller bedrifter som kjøper skreddersydd programvare, krever dette en umiddelbar skjerping av rutinene. Det er ikke lenger nok å stole på at utviklerne gjør en god jobb hvis de bruker AI som sparringspartner. Sikkerhetsledere må innføre strenge, automatiserte kontroller som verifiserer alle eksterne kodebiblioteker før de integreres i bedriftens systemer. Å overlate kodesjekken til AI-en selv er i praksis å åpne døren for hackerne.