08. July 2026
Sikkerhetsforskere har avdekket at ni av de mest populære AI-verktøyene for koding kan manipuleres til å distribuere skadevare til intetanende bedrifter. Metoden, som kalles "HalluSquatting", utnytter språkmodellenes (LLM) tendens til å "hallusinere" – det vil si å dikte opp overbevisende informasjon når de mangler svar. Når utviklere ber AI-en om hjelp til å løse et kodeproblem, foreslår verktøyene ofte programvarebiblioteker som faktisk ikke eksisterer. Hackere overvåker disse forespørslene, registrerer de fiktive biblioteknavnene på åpne plattformer og fyller dem med ondsinnet kode.
Dette er ikke lenger bare et teoretisk problem, men en direkte trussel mot bedrifters digitale verdikjede. Ved å utnytte AI-verktøyenes blinde flekker kan angripere i praksis lure utviklere til å laste ned skadevare direkte inn i bedriftens systemer, helt uten å hacke selve AI-plattformen eller bedriftens brannmurer. Det er en høyst effektiv form for sosial manipulering rettet mot maskiner, som i ytterste konsekvens lar hackere bygge massive botnett ved hjelp av kode som utviklere i god tro kopierer inn i produksjon.
For selskaper med egne utviklingsavdelinger krever dette en umiddelbar skjerpelse av sikkerhetsrutinene. Det holder ikke lenger å stole på at AI-generert kode er trygg bare fordi den fungerer. IT-sikkerhetsansvarlige må etablere strengere kontrollmekanismer og automatiske verktøy som sjekker alle eksterne avhengigheter før de integreres i bedriftens programvare. Utviklere må i tillegg læres opp til å aldri installere pakker foreslått av AI uten å først verifisere at kilden faktisk er legitim.
Les mer om sårbarheten hos Ars Technica.
Sivilingeniør og erfaren styreleder Ingvild Myhre tar til orde for økt norsk og europeisk teknologiinnovasjon, og uttrykker skepsis til den raske utbredelsen av utenlandsk AI-maskinvare. I et ferskt intervju trekker hun spesielt frem smarte AI-briller, som Metas Ray-Ban-briller, som teknologi hun gjerne skulle vært foruten på grunn av personvern og manglende kontroll over egne data.
Skeptisismen belyser en voksende utfordring for virksomheter som ønsker å ta i bruk neste generasjons AI-verktøy. Når AI-modeller kontinuerlig filmer, tar opp lyd og analyserer omgivelsene våre, oppstår det komplekse juridiske og etiske problemstillinger. Forretningshemmeligheter, pasientopplysninger eller sensitiv internkommunikasjon risikerer å bli streamet direkte til amerikanske servere for å trene opp gigantenes algoritmer.
For norske styrerom og teknologibedrifter reiser dette en viktig debatt om digital suverenitet og risikostyring. I stedet for å ukritisk rulle ut nye AI-gadgets til ansatte i feltet eller på kontoret, bør beslutningstakere gjøre grundige vurderinger av datastrømmer og lagring. Samtidig åpner dette døren for norske tech-innovatører som kan utvikle lukkede, sikre og lokalt hostede AI-løsninger skreddersydd for strenge europeiske regulatoriske krav.
Les hele intervjuet hos Teknisk Ukeblad.