07. July 2026
Brilleprodusenten Solos har akkurat avduket AirGo A6, en enda lettere og tynnere versjon av sine smarte briller. Det mest interessante grepet denne gangen? De har droppet kameraet fullstendig. I stedet satser de alt på en ren, stemmestyrt AI-assistent som integreres sømløst i hverdagen uten å virke prangende eller skremmende for omgivelsene.
Tidligere forsøk på smarte briller har ofte feilet fordi folk føler seg ukomfortable rundt kameraer (tenk Google Glass-debatten). Ved å fjerne linsen løser Solos både personvernproblemet og den fysiske vekten. Målet er å gjøre AI-assistenten til en naturlig forlengelse av hørselen din – alltid tilgjengelig, uten skjermer som stjeler oppmerksomheten din.
For selskaper med ansatte på farten, som eiendomsmeglere, logistikkmedarbeidere eller serviceingeniører, åpner dette for en helt ny måte å jobbe på. Ansatte kan hente ut data, diktere logger eller få instruksjoner rett i øret mens de har hendene frie. For utviklere og produktansvarlige betyr denne trenden at man bør begynne å tenke "voice-first" når man designer grensesnitt for fremtidens interne verktøy.
Et ferskt debattinnlegg i Digi.no peker på et frustrerende paradoks for norske IT-prosjekter: Mens internasjonale brukere og konkurrenter allerede har begynt å ta i bruk den splitter nye GPT-5.6-modellen, tvinges norske selskaper og offentlige etater til å utvikle løsninger på den eldre GPT-5.5-versjonen. Årsaken er ikke mangel på vilje eller kompetanse, men politiske og regulatoriske barrierer.
I Norge og EU bremses ofte tilgangen til de aller nyeste AI-modellene på grunn av usikkerhet rundt personvern (GDPR), datalagring og digital suverenitet. Dette skaper et teknologisk gap der norske virksomheter risikerer å innovere med "gårsdagens" verktøy, mens globale konkurrenter uten de samme regulatoriske båndene raser av gårde med langt mer kapable modeller.
For norske programvarehus og teknologiledere krever dette en strategisk omstilling. I stedet for å låse arkitekturen til én spesifikk modell eller leverandør, bør systemer designes "modell-agnostisk". På den måten kan dere raskt bytte ut hjernen i systemene deres så snart de nyeste modellene blir regulatorisk godkjente for det europeiske markedet, uten å måtte skrive om hele kildekoden.
Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) advarer nå om at datasenterbransjen sluker langt mer av det norske kraftoverskuddet enn tidligere antatt. NVE-sjef Kjetil Lund beskriver utviklingen som mer omfattende enn forutsett, og peker på datasentrene som den store jokeren i den norske kraftkabalen framover.
Den eksplosive veksten i kunstig intelligens krever enorme mengder regnekraft, noe som igjen krever fysiske datasentre med massiv strømtilførsel. Norge har lenge lokket til seg disse aktørene med løfter om billig, grønn energi og kjølig klima, men nå begynner den nasjonale kapasitetsgrensen å nås.
For industribedrifter og transportaktører som planlegger elektrifisering, betyr dette skjerpet kamp om strømmen og potensielt høyere nettleie. For selskaper som planlegger store, egne AI-satsinger i skyen, understreker dette viktigheten av å velge skypartnere som dokumenterer ekstremt høy energieffektivitet, samt å vurdere mindre, spesialiserte AI-modeller (såkalt edge AI) som krever mindre sentralisert regnekraft.
Sikkerhetsselskapet Savi har hentet 7 millioner dollar i såkornfinansiering for å rulle ut en ny app som skal beskytte forbrukere mot hyperrealistiske AI-svindler. Appen retter seg spesielt mot trusler som stemmekloning, der svindlere bruker kunstig intelligens til å etterligne familiemedlemmer eller sjefer for å lure til seg penger.
Teknologien for å klone en stemme har blitt så tilgjengelig at hvem som helst kan gjøre det med bare noen sekunders opptak hentet fra sosiale medier. Dette har skapt en bølge av målrettet svindel som tradisjonelle sikkerhetssystemer og spamfiltre ikke klarer å fange opp, fordi angrepene oppleves som ekstremt personlige og troverdige.
For finansdirektører og sikkerhetsansvarlige i næringslivet betyr dette at man ikke lenger kan stole på stemme- eller videobekreftelser alene ved uvanlige transaksjoner eller sensitive forespørsler. Bedrifter bør snarest innføre "out-of-band"-rutiner – som forhåndsavtalte, analoge passord eller kryptografiske verifiseringer – for alle kritiske beslutninger som taes over telefon eller video.