Kunstig Intelligens

Kampen om regnekraften: AI krever sin «rett» til compute

I det USA feirer sitt 250-årsjubileum, rettes søkelyset mot en helt ny type uavhengighetserklæring. Bransjeobservatører peker nå på at den virkelige "Singulariteten" handler om AI-systemenes umettelige behov for ressurser, der de i overført betydning krever sine egne umistelige rettigheter: retten til liv, frihet og – ikke minst – jakten på regnekraft (compute) (The Innermost Loop).

Bak den filosofiske spissformuleringen ligger en beinhard realitet. AI-modellene blir stadig mer avanserte, men den begrensende faktoren er ikke lenger bare smarte algoritmer; det er ren, fysisk maskinvare og strøm. Globale datasentre kjører på høygir, og kampen om de nyeste grafikkbrikkene (GPU-er) og stabil energitilførsel har blitt et storpolitisk og kommersielt bikkjeslagsmål.

For virksomheter som planlegger tunge AI-satsinger de neste årene, betyr dette at infrastruktur og energitilgang må opp på styrerommets agenda. Det holder ikke lenger å bare budsjettere for programvarelisenser. Selskaper som utvikler egne modeller eller finjusterer eksisterende systemer, må sikre seg langsiktige skyavtaler og tilgang til regnekraft før prisene presses ytterligere opp av den globale etterspørselen.

Internasjonale Trender

Desperat jakt på treningsdata: 200 000 dollar i dusør for Google-bøker

Det pågår en intens jakt i kulissene for å fôre neste generasjons AI-modeller med høykvalitets data. Et ferskt bevis på dette er en utlyst dusør på hele 200 000 dollar (over 2 millioner kroner) fra skyggebiblioteket Anna’s Archive for å få tak i komplette skanninger av Google Books-databasen (Anna's Archive).

De store AI-aktørene er i ferd med å "stange i veggen" når det gjelder tilgjengelig, menneskeskapt tekst på det åpne internettet. For å gjøre språkmodellene smartere, kreves det dypere, mer strukturerte tekster enn det man finner på sosiale medier og nettaviser. Bøker representerer gullstandarden for komplekse resonnementer, og kampen om å digitalisere og indeksere verdens boksamlinger har nå flyttet seg over i en gråsone av dusører og uoffisiell datainnsamling.

For selskaper som sitter på unike, proprietære datasett – enten det er tiår med fagrapporter, kundedialoger eller spesialiserte bransjedata – betyr denne trenden at "søppeldata" plutselig har blitt en av bedriftens mest verdifulle eiendeler. I stedet for å kaste gamle tekstarkiver, bør ledere se på hvordan disse kan struktureres og sikres. Samtidig understreker dusøren risikoen ved å bruke hyllevare-modeller som kan være trent på opphavsrettslig omstridt materiale; her gjelder det å ha tungen rett i munnen når man gjør juridiske vurderinger av AI-verktøyene man tar i bruk.