04. July 2026
Bedrifter som ruller ut nye, kraftige laptoper for å kjøre AI-modeller lokalt, må være på vakt. En nylig avslørt sårbarhet i programvaren MSI Center – som følger med og styrer ytelsen på MSIs maskinvare, inkludert deres nyeste AI-optimaliserte laptoper – gjør det mulig for angripere å oppnå fulle SYSTEM-rettigheter på maskinen i løpet av sekunder. Dette betyr at uautoriserte brukere eller skadevare kan ta komplett kontroll over enheten.
Bakgrunnen er den pågående bølgen der bedrifter kjøper inn såkalte "AI-PC-er" utstyrt med dedikerte NPU-brikker (Neural Processing Units). For å tyne mest mulig ytelse ut av disse brikkene, leverer produsentene med egne kontrollpaneler som kjører med høye privilegier i operativsystemet. Dessverre viser det seg at disse verktøyene ofte ikke holder samme sikkerhetsstandard som resten av bedriftens IT-infrastruktur, noe denne sårbarheten er et klart bevis på.
For IT-avdelinger og sikkerhetsansvarlige betyr dette at man ikke blindt kan rulle ut nye "AI-klare" laptoper rett fra esken. Proprietær programvare fra maskinvareprodusenter representerer en voksende angrepsflate som må revideres og herdes. Før slike maskiner distribueres til ansatte som håndterer sensitive bedriftsdata, bør standardinnstillinger og unødvendig medfølgende programvare deaktiveres eller kontrolleres strengt. Les mer om de tekniske detaljene hos MrBruh / Hacker News.
Sommeren 2026 er preget av at EUs regelverk for kunstig intelligens (AI Act) for alvor har trådt i kraft, og norske styrerom merker nå presset. Det som startet som fjerne regulatoriske diskusjoner i Brussel, har nå blitt konkrete krav til risikovurdering og dokumentasjon for alle som bruker eller utvikler AI-løsninger i Norge. Spesielt selskaper som bruker AI til rekruttering, kredittvurdering eller i kritiske produksjonsprosesser må nå kunne bevise at systemene er rettferdige og sporbare.
Heldigvis ser vi at norske teknologiledere og oppstartsselskaper snur dette til sin fordel. I stedet for å se på regelverket som en brems, bruker flere norske programvarehus samsvarsarbeidet aktivt i markedsføringen mot det europeiske markedet. Ved å tilby "etisk og regulert AI" som standard, tiltrekker de seg kunder som skygger unna amerikanske alternativer med uavklart personvernstatus.
For norske virksomheter som kjøper inn eksterne AI-verktøy, betyr denne nye hverdagen at innkjøpsprosessene må oppdateres umiddelbart. Du må kunne kreve en dokumentert risikovurdering fra leverandørene dine. Kan de ikke redegjøre for hvordan algoritmene unngår partiskhet eller hvor dataene lagres, bør innkjøpsansvarlige se etter aktører som tar de europeiske spillereglene på alvor.
Vi er i ferd med å bevege oss forbi perioden der AI bare var en samtalepartner (som ChatGPT). Internasjonalt ser vi nå et markant skifte mot autonome AI-agenter som handler på vegne av bedrifter. Innen B2B-salg og logistikk settes det nå ut agenter som ikke bare foreslår potensielle kunder eller leverandører, som i "gamle dager" i 2024, men som faktisk tar kontakt, forhandler om enkle avtalevilkår basert på gitte mandater, og setter opp kontraktsutkast – helt på egen hånd.
Dette skiftet muliggjøres av at språkmodellene har blitt vesentlig bedre til å samhandle med eksterne API-er og databaser i lukkede sløyfer. AI-en analyserer historiske transaksjonsdata, identifiserer markedsmuligheter, og iverksetter tiltak uten at et menneske må trykke "godkjenn" for hvert enkelt steg. Dette reduserer friksjonen i internasjonale forsyningskjeder dramatisk.
For handels- og logistikkbedrifter betyr denne utviklingen at hastigheten på transaksjoner vil øke voldsomt. Selskaper som fortsetter med manuelle godkjenningsprosesser for rutineavtaler, vil kjempe mot konkurrenter som opererer i "sanntid". For å henge med bør kommersielle ledere allerede nå definere klare beslutningsrammer og økonomiske mandater for hvor mye ansvar man er villig til å delegere til digitale agenter.