03. July 2026
Innsikt fra teamet bak Claude Code viser at de beste resultatene med avanserte AI-systemer oppnås når man gir modellene frihet til å bruke eget "skjønn", i stedet for å detaljstyre dem med ekstremt spesifikke instrukser. Når agentene får rom til å resonnere selvstendig, løser de komplekse oppgaver langt mer effektivt.
Tradisjonelt har såkalt "prompt engineering" handlet om å sette opp strenge regler og begrensninger for hva en språkmodell kan og ikke kan gjøre. Men i takt med at modellene har blitt mer autonome og kapable til å handle som agenter, viser det seg at for mange restriksjoner faktisk svekker ytelsen. Modellene blir låst i rigide mønstre i stedet for å bruke sin innebygde logikk til å løse uforutsette problemer.
For teknologiledere og produktutviklere som designer AI-drevne verktøy, krever dette et mentalt skifte fra rigid koding til strategisk målstyring. I stedet for å programmere inn alle tenkelige scenarioer, bør man fokusere på å definere overordnede mål og sikkerhetsrammer. Kundeserviceavdelinger som tar i bruk AI-agenter vil for eksempel oppnå langt mer naturlige og løsningsorienterte samtaler ved å trene modellene på selskapets verdier og retningslinjer, fremfor å tvinge dem til å følge utdaterte, ordrette samtaleskript.
Se detaljene i diskusjonen hos Simon Willison.
En opphetet debatt har oppstått i teknologibransjen etter at en jobbsøker reagerte kraftig på å bli nektet å bruke ChatGPT under en "chalk talk" – en interaktiv tavlepresentasjon under et jobbintervju. Kandidaten kaller forbudet for diskriminering, noe som har satt fyr på diskusjonsforaene.
Bakgrunnen er den dype konflikten mellom tradisjonelle rekrutteringsmetoder og den nye arbeidshverdagen. Mange selskaper ønsker fortsatt å teste kandidatenes rå kognitive evner uten hjelpemidler, mens moderne kunnskapsarbeidere i økende grad ser på AI som en naturlig forlengelse av sitt eget intellekt. Å nekte en utvikler AI i dag, blir av mange sammenlignet med å nekte en økonom å bruke kalkulator eller Excel.
For rekrutteringsansvarlige og HR-direktører i kunnskapsbedrifter tvinger dette frem en totalrenovering av hvordan man vurderer talenter. Å teste om en kandidat kan huske syntaks eller teorier uten hjelpemidler er i ferd med å miste sin verdi. Fremtidens vinnere i arbeidsmarkedet er de som klarer å evaluere kandidatenes evne til samhandling med AI – hvordan de formulerer problemer, kvalitetssikrer maskinens svar og integrerer teknologien i den faktiske verdiskapingen.
Les hele debatten på In Preparation.
Kampen om nettleser-hegemoniet har blusset opp igjen, men denne gangen er det ikke snakk om Chrome mot Safari for å vise nettsider raskest mulig. De nye utfordrerne på markedet posisjonerer seg nå som AI-drevne "operativsystemer" som skal navigere, oppsummere og handle på internett på dine vegne.
I over to tiår har nettleseren vært et passivt vindu mot nettet. Med inntoget av AI-første nettlesere og dype integrasjoner av agenter, endres brukermønsteret fundamentalt. Brukerne vil i mindre grad klikke seg rundt på ti forskjellige faner; i stedet ber de nettleseren om å "sammenligne priser på disse produktene, sjekke tilgjengelighet og bestille den beste avtalen".
For markedsføringssjefer og e-handelsledere betyr dette at den tradisjonelle SEO-modellen (søkemotoroptimalisering) står overfor et seismisk skift. Når trafikken i mindre grad drives av klikk til nettsider, og i større grad av AI-agenter som henter ut rådata direkte, må bedrifter slutte å optimalisere kun for menneskelige øyne. Nettsider må rigges slik at de er enkle for AI-agenter å lese, strukturere og handle fra API-messig.
Få oversikten over de nye nettleser-alternativene hos TechCrunch.