03. July 2026
En fersk analyse avdekker at verktøyene som lover å gi bedrifter innsikt i hvordan AI-søkemotorer (som Perplexity, ChatGPT og Claude) bruker nettsidene deres, i stor grad feiler. Verktøyene klarer rett og slett ikke å tegne et nøyaktig bilde av hvordan AI-agenter henter informasjon. Du kan lese hele analysen hos Canonry.
Ettersom tradisjonell Google-søk i økende grad utfordres av direkte AI-svar, har det oppstått en helt ny industri av verktøy som lover "AI-synlighet" (AI visibility) og AI-optimalisering (GEO). Målet er å vise markedsførere hvor ofte bedriftens innhold blir brukt som kilde i AI-genererte svar. Problemet er at AI-botene endrer oppførsel, IP-adresser og identifiseringstokener (User-Agents) kontinuerlig for å unngå å bli blokkert, noe som gjør at dagens sporingsverktøy i praksis driver med kvalifisert gjetting.
For markedsdirektører og analysesjefer betyr dette at man må ta dagens "AI-trafikkrapporter" med en solid klype salt. Strategiske beslutninger om budsjettallokering og innholdsstrategi bør ikke låses til disse umodne måleverktøyene ennå. For IT-sikkerhetsansvarlige viser dette også at enkle "blokkeringslister" (som robots.txt) er lite effektive dersom man aktivt ønsker å beskytte proprietært innhold mot å bli slukt av AI-modeller.
Forbrukerrådet, anført av fagdirektør Finn Myrstad, ber nå norske myndigheter om å utrede et forbud mot smartbriller. De mener også at optikere og brillebutikker må ta sin del av ansvaret for å opplyse forbrukerne om personvernrisikoen ved teknologien. Saken er omtalt i detalj hos Digi.no.
Bakgrunnen er den raske utbredelsen av smarte briller (som f.eks. Meta Ray-Ban), som sømløst integrerer kameraer, mikrofoner og AI-assistenter i et design som er til forveksling likt vanlige briller. Forbrukerrådet frykter at personvernet i det offentlige rom pulveriseres når hvem som helst kan gjøre kontinuerlige opptak eller analysere omgivelsene med AI, uten at personene rundt er klar over det.
For HR-sjefen og den driftsansvarlige reiser dette et akutt spørsmål om fysisk informasjonssikkerhet. Hvis ansatte, kunder eller konsulenter går rundt med umerkelige AI-briller i kontorlokalene, øker risikoen for utilsiktet filming av tavler med sensitive strategier, skjermer med kundedata og interne samtaler. Bedrifter innen høysikkerhetsbransjer, finans eller helsesektoren bør allerede nå vurdere å oppdatere sine retningslinjer for "Bring Your Own Device" (BYOD) til å omfatte bærbar AI-teknologi. Forhandlere og importører av forbrukerelektronikk må dessuten stramme inn rutinene for å unngå fremtidige sanksjoner eller omdømmetap.