03. July 2026
Mens norske styrerom kappes om å integrere generativ kunstig intelligens i arbeidshverdagen, reiser forskere nå en advarende pekefinger. Erik Johannes Husom i Sintef Digital slår fast at kunstig intelligens er i ferd med å bli vår tids digitale klimaversting. Å ta et pust i bakken og vurdere fotavtrykket er ikke teknologi-fiendtlig, mener han – det er rett og slett bare sunn fornuft.
Bakgrunnen er den enorme datakraften som kreves for å trene og drifte de nyeste språkmodellene. Hvert eneste KI-genererte svar krever betydelig mer energi enn et tradisjonelt Google-søk. Når tusenvis av ansatte bruker disse verktøyene kontinuerlig gjennom arbeidsdagen, skyter bedriftenes indirekte strømforbruk i været. Strøm- og vannforbruket til kjøling av servere globalt er i ferd med å nå kritiske nivåer som utfordrer bærekraftsmålene.
For bærekraftsdirektører og innkjøpsansvarlige betyr denne utviklingen at KI ikke lenger kan være en blindsone i selskapets klimarapportering. Fremover må man stille strengere krav til IT-leverandører: Kjører modellene på dokumentert grønn energi? Kan man løse oppgavene med mindre, spesialiserte modeller fremfor å bruke de mest energikrevende gigantmodellene til enkle tekstoppgaver? For selskaper som utvikler egen programvare, vil energieffektiv koding og såkalt "grønn KI" raskt gå fra å være en nisje-trend til å bli et avgjørende konkurransefortrinn i offentlige og private anbudskonkurranser.
Les hele saken hos Teknisk Ukeblad.
Bak enhver smart KI-løsning ligger det fysisk maskinvare, og nå har Digi.no for første gang kartlagt det norske datasenterlandskapet. Mens utbyggingen skjer i et voldsomt tempo over hele landet, har det frem til nå manglet en helhetlig, offentlig oversikt over hvor disse digitale kraftsentrene faktisk etablerer seg.
Det norske landskapet preges av store internasjonale aktører som tiltrekkes av kjølig klima og historisk stabil tilgang på ren energi. Men ettersom KI-revolusjonen krever stadig tyngre regnekraft, presses den nasjonale infrastrukturen. Kartleggingen viser en konsentrasjon av datasentre som vil prege både regional næringsutvikling og det norske kraftnettet i årene som kommer.
For teknologidirektører og infrastrukturplanleggere gir denne oversikten et viktig strategisk bilde. Nærhet til datasentre kan redusere forsinkelser (latency) for kritiske sanntidsapplikasjoner, noe som er helt avgjørende for produksjonsbedrifter som bruker KI til automatisering og roboter. Samtidig må ledere i kraftkrevende industrier forberede seg på tøffere lokal konkurranse om strømkapasiteten, noe som kan tvinge frem nye vurderinger rundt hvor man plasserer fremtidige produksjonsanlegg.