29. June 2026
Den amerikanske teknologikjempen IBM har lykkes med det mange i halvlederbransjen har ansett som fysisk umulig: De har utviklet en produksjonsprosess for silisiumbrikker som kryper helt under én nanometer. Dette markerer et historisk vendepunkt for chip-teknologien og puster nytt liv i silisiumet, et materiale mange mente var i ferd med å møte veggen på grunn av fysiske begrensninger.
For å forstå hvorfor dette er en snakkis rundt kaffemaskinene i tech-verdenen akkurat nå, må vi se på AI-bølgens største utfordring: strøm og regnekraft. Dagens enorme språkmodeller krever svimlende mengder energi. Når transistorer krymper mot atomnivå, oppstår det kvanteeffekter som gjør brikkene ustabile. Ved å knekke under-1-nanometer-koden beviser IBM at vi kan fortsette å presse mer ytelse og bedre energieffektivitet ut av tradisjonell silisiumteknologi, uten å måtte ta i bruk ekstremt kostbare og umodne erstatningsmaterialer.
For selskaper som i dag investerer tungt i skybaserte AI-tjenester, gir dette håp om at de galopperende driftskostnadene vil flate ut på sikt. Flere transistorer på mindre plass betyr nemlig langt mer effektive beregninger per watt, noe som vil merkes direkte på fakturaen fra sky-leverandørene. Samtidig åpner dette døren for utviklere av fysisk teknologi, som autonome roboter og medisinsk utstyr; de kan nå se frem til brikker som kan kjøre tunge AI-modeller lokalt ("on-device") uten at batteriet tømmes i løpet av få minutter. Les mer om saken hos Digi.no.