Norsk Tech

IT-angrep via underleverandører: Den usynlige risikoen for dine sensitive data

Du har sikkert god kontroll på ditt eget hus, men hva med de mindre partnerne du deler data med? Et ferskt cyberangrep mot en mindre, norsk IT-leverandør har sendt sjokkbølger gjennom bransjen etter at sensitive filer fra store milliardkonsern plutselig havnet på avveie. Opp mot 15 selskaper er så langt identifisert som potensielle ofre i det som fremstår som et klassisk verdikjede-angrep.

Bakgrunnen er at kriminelle aktører bevisst går etter de svakeste leddene. I stedet for å stange hodet mot de tunge forsvarsverkene til et milliardkonsern, sluser de seg inn via en mindre IT-partner med færre ressurser til sikkerhet. I en tid der trusselaktører i økende grad bruker kunstig intelligens til å skanne etter sårbarheter og skreddersy målrettede angrep, blir slike åpne dører raskt oppdaget og utnyttet.

For selskaper som i disse dager ruller ut AI-agenter og integrerer interne databaser med eksterne partnere, er dette en kraftig vekker. Sikkerhet handler ikke lenger bare om din egen IT-infrastruktur. Når du planlegger dine neste digitale integrasjoner, må du stille nøyaktig like strenge krav til underleverandørenes sikkerhetsarkitektur som til dine egne systemer. En ekstern AI-assistent som henter data fra dine systemer, er aldri tryggere enn leverandøren som har utviklet den.

Les hele saken hos Digi.no

Internasjonale Trender

EUs nye strømpakke: Redningsplanken for Europas AI-ambisjoner?

Her er noe å tygge på til morgenkaffen: Den virkelige flaskehalsen for kunstig intelligens i Europa handler ikke lenger bare om mangel på mikrochiper, men om mangel på ren strøm. Datasentre sluker energi i et voldsomt tempo for å trene og kjøre de nye AI-modellene. EUs energiministre har nå tatt grep og blitt enige om en ny, omfattende nettpakke som skal akselerere utbyggingen og moderniseringen av det europeiske strømnettet.

Målet med avtalen er å bruke mer av flaskehalsinntektene til å bygge kraftkabler på tvers av landegrensene, slik at grønn energi kan flyte mer effektivt dit behovet er størst. Selv om Sverige har kjempet hardt – og delvis lyktes – med å beholde en del av disse midlene selv, sender enigheten et tydelig signal om at Europa vil rigge infrastrukturen for en mer kraftintensiv fremtid.

For virksomheter som planlegger tunge sky- og AI-satsinger på europeisk jord, gir dette et sårt trengt håp om mer stabile rammebetingelser. Bedre overføringskapasitet reduserer risikoen for at de store skyleverandørene må bremse utbyggingen av sine AI-regioner i Europa på grunn av strømmangel. Det gjør det vesentlig enklere for europeiske selskaper å satse på lokal og sikker databehandling fremfor å måtte sende sensitiv informasjon ut av kontinentet.

Les hele saken hos Teknisk Ukeblad