26. June 2026
Regjeringen har bestemt at de ikke vil legge ned et forbud mot smarte briller med video- og ansiktsgjenkjenningsteknologi, som på folkemunne har blitt døpt «pervobriller». Avgjørelsen vekker reaksjoner, og KI-forsker Inga Strümke beskriver utviklingen som «litt dystopisk». Myndighetene velger i stedet å lene seg på at det eksisterende personvernregelverket (GDPR) er robust nok til å håndtere de etiske og juridiske utfordringene teknologien fører med seg.
Bakgrunnen for debatten er hvor raskt forbrukerteknologi har smeltet sammen med kraftig kunstig intelligens. Når lette hverdagsbriller utstyres med kameraer som sømløst kan kjøre ansiktsskanning mot åpne kilder på internett, viskes grensen mellom privatliv og offentlighet ut. Diskusjonen handler ikke lenger om science fiction, men om reell sanntidsidentifisering av mennesker på gaten, noe som har fått personverneksperter til å rope varsku.
For sikkerhetsselskaper, festivalarrangører og eiendomsforvaltere gir denne avklaringen grønt lys til å fortsette å utforske AR- og kamera-briller som arbeidsverktøy. Det åpner for praktisk bruk som håndfri adgangskontroll, søk etter savnede personer eller umiddelbar tilgang til driftsdata for teknikere i felt, uten risiko for at selve maskinvaren plutselig blir forbudt.
For compliance-ansvarlige og HR-avdelinger innebærer beslutningen imidlertid at det juridiske ansvaret hviler tungt på virksomhetens egne skuldre. Siden regjeringen ikke forbyr teknologien, men overlater reguleringen til GDPR, må bedrifter som vurderer å utstyre ansatte med smarte briller gjennomføre strenge personvernvurderinger. Å fange opp biometriske data fra kunder eller besøkende uten et ekstremt solid rettslig grunnlag vil raskt kunne føre til massive bøter fra Datatilsynet.
Les mer om regjeringens beslutning og de kritiske røstene hos Digi.no.