23. June 2026
Midjourney, selskapet som kanskje er mest kjent for å generere spektakulære (og av og til skremmende realistiske) AI-bilder, tar nå et uventet og mildt sagt oppsiktsvekkende sprang inn i medisinsk teknologi. Selskapet har annonsert planer om en futuristisk ultralydskanner som involverer at brukeren senkes ned i et vannkar for å generere høyoppløselige 3D-skanninger av kroppen. Initiativet møter imidlertid kraftig motbør fra medisinske eksperter som påpeker at prosjektet foreløpig mangler vitenskapelig dokumentasjon.
Bakgrunnen for dette uortodokse hoppet ligger i den enorme konkurransen på programvarefeltet. Generative AI-selskaper opplever et intenst press på marginene og søker desperat etter fysiske, proprietære maskinvare-løsninger som kan sikre dem langsiktig verdi. Midjourneys tilnærming virker å være å bruke sin eksisterende ekspertise på bildebehandling og fylle inn de "manglende bitene" i medisinske skanninger med AI-prediksjoner, noe som får alarmene til å gå hos helsepersonell.
For gründere og investorer innen helseteknologi fungerer dette som en viktig påminnelse om skillet mellom "hype" og klinisk virkelighet. Selv om AI kan gjøre bildediagnostikk langt mer effektiv, krever medisinsk utstyr rigorøse godkjenningsprosesser (som FDA og CE) som ikke kan forseres med klassisk Silicon Valley-tempo ("move fast and break things"). Etablerte aktører i helsesektoren bør ikke la seg skremme av Midjourneys PR-utspill, men heller bruke det som en mulighet til å vise hvordan ekte, vitenskapelig validerte AI-verktøy faktisk kan integreres i klinisk hverdag.
Les hele saken hos The Verge.
En stadig mer høylytt debatt preger tech-verdenen akkurat nå: Har vi nådd smertegrensen for hva det koster å drifte kunstig intelligens? Analytikere peker på en gryende "kostnadskrise" for AI, hvor de astronomiske utgiftene til maskinvare, strøm og databehandling gjør at regnestykket rett og selt ikke går opp for mange kommersielle aktører. Forretningsmodellen til flere AI-giganter er i dag tungt subsidiert av investorkapital, noe som betyr at prisene vi ser i dag neppe er bærekraftige over tid.
Hittil har diskusjonen rundt AI handlet mest om hva teknologien kan gjøre, ikke hva det faktisk koster å holde serverne i gang. Selskaper som OpenAI og Microsoft svir av milliarder av dollar på datasentre. Når disse kostnadene etter hvert skal veltes over på sluttbrukerne, risikerer vi at avanserte AI-verktøy blir en luksusvare forbeholdt de aller største konsernene.
For IT-beslutningstakere og finansdirektører betyr dette at man bør skynde seg langsomt med å gjøre bedriften avhengig av eksterne, skybaserte "monster-modeller". I stedet for å integrere kostbare, generelle språkmodeller til enkle oppgaver, bør man rette blikket mot mindre, spesialiserte og lokalt kjørte modeller (såkalt "small language models"). For innkjøpsansvarlige i offentlig og privat sektor vil det være kritisk å forhandle frem langsiktige prisgarantier i kontraktene, slik at man unngår ubehagelige overraskelser når AI-leverandørene blir tvunget til å skru opp prisene for å oppnå lønnsomhet.
Les mer om AI-kostnadene på DSHR Blog.