20. June 2026
Myndigheter verden over trapper nå opp forsøkene på å kontrollere spredningen av avanserte AI-modeller, spesielt etter at Anthropic lanserte sin kraftfulle cybersikkerhetsmodell, Mythos. Men historien viser at å sette opp nasjonale tollbarrierer for programvare er som å prøve å fange vinden med et nett. En fersk analyse peker på de siste 30 årenes mislykkede forsøk på å begrense krypteringsteknologi og spionvare, og stiller store spørsmålstegn ved om dagens eksportkontroller faktisk vil klare å holde de skarpeste AI-verktøyene unna uønskede aktører.
La oss ta et raskt steg tilbake for å forstå konteksten. På 90-tallet prøvde amerikanske myndigheter å klassifisere sterk kryptering (som programvaren PGP) som militære våpen for å hindre at teknologien forlot landet. Resultatet? Kildekoden ble rett og slett trykket i en vanlig bok, sendt ut av landet med vanlig post, og skannet inn igjen i Europa. I dag står vi overfor en lignende utfordring med AI. Modeller som Mythos er utviklet for å avdekke sårbarheter i IT-systemer for å tette dem. Men nøyaktig de samme verktøyene kan i hendene på feil aktører brukes til å planlegge målrettede dataangrep. Derfor forsøker vestlige regjeringer nå febrilsk å regulere hvem som får tilgang til selve hjernen – modellvektene – i disse systemene, skriver TechCrunch.
For cybersikkerhetsansvarlige og teknologidirektører i privat sektor betyr denne historiske lærdommen at man ikke kan lene seg tilbake og stole på at statlige sanksjoner eller eksportforbud holder de farligste AI-verktøyene unna ondsinnede aktører. Når en modell først er trent opp og distribuert til kommersielle partnere, vil deler av kildekoden, metodikken eller selve modellen uunngåelig sive ut gjennom spionasje, lekkasjer eller såkalt "reverse engineering". Selskaper som drifter kritisk infrastruktur eller håndterer sensitive finansdata, må derfor planlegge forsvaret sitt ut fra en hypotese om at angriperne allerede har tilgang til nøyaktig like sofistikerte AI-hjelpere som dem selv.
Dette skaper også en ny type regulatorisk risiko for norske programvarehus som bygger egne tjenester på toppen av plattformer fra OpenAI eller Anthropic. Dersom en partnermodell plutselig blir underlagt strenge amerikanske eksportrestriksjoner på grunn av nasjonal sikkerhet, kan norske selskaper over natten risikere å miste tilgangen, eller de kan bli tvunget inn i kompliserte og kostbare compliance-prosesser for å bevise at teknologien deres ikke havner i gråsoneland.