19. June 2026
En ny behandlingsmetode som kombinerer virtuell virkelighet (VR) og kunstig intelligens viser oppsiktsvekkende resultater i behandlingen av schizofreni og alvorlig angst. Ifølge forskere NRK har snakket med, opplever man nå for første gang at pasienter med disse tunge diagnosene faktisk gleder seg til og aktivt ønsker å møte opp til behandlingen.
Bakgrunnen er at tradisjonell psykiatri lenge har stanget mot veggen når det gjelder pasienter som faller ut av behandlingsopplegg på grunn av frykt eller manglende motivasjon. Ved å skape kontrollerte, virtuelle scenarioer som tilpasses dynamisk ved hjelp av AI-algoritmer, kan behandlerne skreddersy eksponeringsterapien nøyaktig etter pasientens dagsform og mestringsnivå.
For helseforetak, private klinikker og utviklere av velferdsteknologi markerer dette et skifte fra enkle velvære-apper til klinisk validerte verktøy. Suksessen baner vei for en helt ny klasse med "digitale medisiner" (digital therapeutics). Aktører som klarer å navigere det strenge regulatoriske landskapet for medisinsk programvare, vil sitte på svært attraktive løsninger i et marked som skriker etter mer effektive behandlingsformer. Du kan lese mer om saken hos NRK.
En ny studie omtalt i det prestisjetunge tidsskriftet Nature reiser et betimelig spørsmål: Er den massive bruken av generative AI-verktøy i ferd med å ødelegge de grunnleggende ferdighetene våre? De første forskningsresultatene antyder at svaret kan være ja, og utviklingen skaper hodeby for ekspertene.
Når vi kontinuerlig delegerer kognitive oppgaver – som koding, tekstredigering og strategiske analyser – til AI, risikerer vi at den menneskelige "muskelmassen" for disse oppgavene svekkes. Det er den klassiske kalkulatoreffekten, bare på steroider. Studien viser at selv om produktiviteten skyter i været på kort sikt, faller evnen til å løse komplekse, uforutsette problemer drastisk når verktøyene ikke lenger er tilgjengelige eller kommer til kort.
For HR-direktører, opplæringsansvarlige og ledere av kunnskapsbedrifter krever dette en umiddelbar strategiendring. Å bare kurse ansatte i prompt-teknikk (prompt engineering) er ikke lenger nok. Fremtidens vinnere blir organisasjoner som designer "tosporede" utviklingsløp: Ansatte må lære å utnytte AI maksimalt, men det må settes av dedikert tid til å løse kritiske utfordringer helt uten digitale hjelpemidler for å holde den kognitive beredskapen ved like. Les hele analysen hos Nature.
Den sørkoreanske bilgiganten Hyundai har kjøpt ut SoftBank fra Boston Dynamics for 325 millioner dollar, og sikrer seg dermed full kontroll over det verdenskjente robotselskapet.
Boston Dynamics, som i årevis har fascinert oss med videoer av dansende humanoide roboter og den firbente robothunden Spot, har gradvis gått fra å være et eksperimentelt forskningslaboratorium til å bli en kommersiell aktør. At SoftBank nå selger seg ut, markerer slutten på en overgangsfase og starten på tung industriell skalering under Hyundais vinger.
For logistikkjempere, produksjonsbedrifter og selskaper innen tungindustri betyr dette oppkjøpet at roboter utstyrt med avansert AI er på full fart inn i den fysiske hverdagen. Med Hyundais enorme produksjonsmuskler og globale forsyningskjeder ligger alt til rette for å masseprodusere fysiske AI-agenter. Vi snakker ikke lenger bare om roboter som følger faste programmerte spor, men om intelligente, adaptive maskiner som kan navigere og samhandle i komplekse, uforutsigbare fabrikk- og lagermiljøer. Mer om avtalen finner du hos Startup Fortune.