19. June 2026
Det hviskes stadig høyere i korridorene om at den generative AI-bølgen har slående likhetstrekk med nettverksmarkedsføring (MLM) og pyramidespill. En fersk og mye diskutert analyse peker på at en uforholdsmessig stor andel av omsetningen i AI-bransjen i dag kommer fra AI-selskaper som kjøper tjenester og verktøy av hverandre. Nvidia selger til skykjempene, som igjen selger regnekraft til AI-startups, som igjen selger API-tilgang tilbake til utviklere. Spørsmålet som nå stilles er: Hvor er de faktiske sluttkundene utenfor Silicon Valley-boblen som skaper reell, ekstern verdi?
Bakgrunnen for bekymringen er den massive kapitalflyten som har holdt økosystemet kunstig oppe. Akkurat som i Herbalife-modellen, der distributørene selv er de største forbrukerne av produktene, risikerer AI-bransjen å kollapse dersom det ikke etableres en solid base av eksterne bedriftskunder som oppnår faktisk produktivitetsgevinst. Hypen har nådd et metningspunkt der investorer krever svar på når milliardinvisteringene i datasentre og lisenser faktisk vil kaste av seg på bunnlinjen i tradisjonelle selskaper.
For IT-innkjøpere og økonomidirektører signaliserer dette en nødvendig og sunn overgang fra FOMO (frykten for å gå glipp av noe) til streng ROI-fokus. Tiden der man kunne forsvare store budsjetter til diffuse «AI-piloter» er definitivt forbi; nå må leverandører av AI-verktøy dokumentere konkrete besparelser i arbeidstimer eller faktiske inntektsøkninger. Programvareutviklere og gründere som ønsker å overleve dette skiftet, må slutte å selge verktøy til andre tech-selskaper og i stedet rette oppmerksomheten mot å løse spesifikke, kjedelige og manuelle problemer i tradisjonelle bransjer som logistikk, helse og maritim sektor. Les hele analysen på What We Lost.
Det har oppstått en geopolitisk thriller på høyeste nivå rundt det nederlandske selskapet ASML, som har monopol på de mest avanserte maskinene for chip-produksjon (EUV-litografi). Amerikanske myndigheter frykter nå at en av disse ekstremt sensitive maskinene har funnet veien til Kina, på tross av strenge eksportrestriksjoner. ASML selv avviser påstandene blankt og peker på at det kommersielt sett ville være rent selvmord for dem å risikere eksportlisensene sine for å utstyre en kinesisk kunde i hemmelighet.
Disse maskinene er på størrelse med busser, koster milliarder av kroner, og krever kontinuerlig oppfølging fra ASMLs egne teknikere for å fungere. At en slik maskin skulle kunne operere usett i Kina fremstår som teknisk usannsynlig, men saken illustrerer hvor desperat situasjonen er. Uten tilgang til ASMLs maskinvare er det tilnærmet umulig for Kina å produsere de mest avanserte mikrochippene som kreves for å trene neste generasjons AI-modeller.
For virksomheter som baserer sin fremtidige vekst på tunge AI-modeller og maskinlæring, understreker denne konflikten hvor sårbar forsyningskjeden for maskinvare faktisk er. Teknologidirektører bør ta høyde for at den geopolitiske drakampen vil fortsette å presse prisene på skybasert regnekraft oppover. For å sikre seg mot fremtidige flaskehalser bør selskaper vurdere å investere i mer effektive og mindre ressurskrevende AI-modeller (Small Language Models), fremfor å gjøre seg ensidig avhengige av de aller største og mest maskinvarekrevende gigantmodellene. Les mer hos TechCrunch.