17. June 2026
Det har i det stille blitt lansert en ny standard for hvordan data sendes over internett, kalt HTTP QUERY (RFC 10008). Ved første øyekast virker dette kanskje som tørr nettverksarkitektur, men for selskaper som utvikler eller bruker avanserte AI-løsninger, løser dette et fundamentalt og kostbart problem.
Når vi bygger interne AI-assistenter i dag, bruker vi nesten alltid en teknikk som kalles RAG (Retrieval-Augmented Generation). Dette innebærer at AI-en må søke opp relevante dokumenter fra bedriftens interne databaser før den svarer brukeren. Frem til nå har utviklere måttet velge mellom to dårlige løsninger for disse søkene: Enten å sende forespørselen som en standard «GET» (som har svært begrenset plass til informasjon), eller som en «POST» (som tillater mye data, men som er teknisk umulig for nettverket å mellomlagre eller cache effektivt).
For teknologiledere og produktutviklere som ruller ut AI-søk i stor skala, er den nye QUERY-metoden en etterlengtet gavepakke. Den gjør det mulig å sende store, komplekse datamengder – som kontekst, brukerhistorikk eller dokument-chunks – i selve søket, samtidig som resultatene kan caches trygt på nettverksnivå. I praksis betyr dette merkbart raskere svartider for de ansatte som bruker verktøyene, redusert belastning på interne servere, og potensielt lavere API-kostnader til leverandører som OpenAI eller Microsoft. Les mer hos RFC Editor.
Norsk Tjenestemannslag (NTL) ble denne uken rammet av et omfattende løsepengevirus som har slått ut sentrale IT-systemer i LO-forbundet. Angrepet føyer seg inn i en urovekkende rekke av digitale sabotasjeforsøk mot norske samfunnsaktører, og viser at ingen lenger kan gjemme seg under radaren.
I dag er løsepengevirus sjelden resultatet av en enslig hacker som taster febrilsk i mørket. Angriperne bruker i økende grad automatiserte AI-verktøy for å skanne etter sårbarheter i sanntid, tilpasse sofistikerte phishing-kampanjer mot ansatte, og spre skadevare internt i nettverk i et tempo som gjør det umulig for tradisjonelle, manuelle IT-avdelinger å reagere i tide.
For norske styrer og daglige ledere understreker dette behovet for å skifte gir fra passivt forsvar til AI-drevet sikkerhetsovervåking. Virksomheter som forvalter sensitive personopplysninger eller medlemsdata må i dag lene seg på sikkerhetssystemer som bruker maskinlæring til å oppdage unormal aktivitet – som plutselig og uforklarlig kryptering av store datamengder – og isolere truslene i løpet av millisekunder. Tiden der en årlig ekstern sikkerhetsrevisjon var nok til å sove godt om natten, er definitivt forbi. Les saken hos NRK.