Norsk Tech

Oljefondets KI-effekt: Fra harde fakta til friske ambisjoner

Oljefondets leder, Nicolai Tangen, har tidligere skapt overskrifter ved å hevde at kunstig intelligens har økt fondets produktivitet med hele 20 prosent. Nå rykker imidlertid nestleder Trond Grande ut og nyanserer bildet betydelig. Grande presiserer at tallet på 20 prosent snarere er en langsiktig ambisjon og et internt måltall, og ikke kalde, realiserte gevinster på bunnlinjen ennå.

Bakgrunnen for presiseringen er den enorme oppmerksomheten Tangens utspill fikk i norsk næringsliv, der mange tolket det som at fondet allerede hadde hentet ut gigantiske gevinster. Selv om verktøy som Microsoft Copilot rulles ut i stor skala i Norges Bank Investment Management (NBIM), viser det seg at det å måle faktisk produktivitetsvekst i en kompleks kunnskapsbedrift er ekstremt utfordrende. Man kan ikke bare telle antall sendte e-poster eller genererte kodelinjer for å konkludere med reell verdiskaping.

For norske virksomheter som prøver å forsvare egne KI-budsjetter overfor styret, gir denne innrømmelsen et kjærkomment pust i bakken. Det understreker at KI-implementering er et maraton, ikke en sprint. Finansdirektører og strategiske ledere gjør lurt i å dempe forventningene om umiddelbare, tosifrede produktivitetshopp på tvers av hele organisasjonen. I stedet bør fokus ligge på å måle avgrensede prosesser – som tidsbruk på spesifikke analyseoppgaver eller dokumentbehandling – fremfor å jakte på én magisk, overordnet effektivitetsprosent.

Les mer om saken på Digi.no.

Internasjonale Trender

xAIs gass-strid løftes til nasjonal sikkerhet: KI-kappløpet trumfer miljøtillatelser

Det amerikanske justisdepartementet (DOJ) har grepet inn i saken rundt Elon Musks xAI og deres bruk av uregulerte gassturbiner i Memphis. Myndighetene hevder nå at xAIs kraftbehov og de tilhørende turbinene berører nasjonal sikkerhet, økonomisk stabilitet og USAs energisikkerhet. Dette løfter en lokal miljøkonflikt opp til et storpolitisk nivå.

Bakgrunnen for striden er den ekstreme farten xAI brukte på å bygge datasenteret "Colossus", som huser superdatamaskinen som trener neste generasjon av Grok-modellene. Siden det lokale strømnettet ikke klarte å levere nok kraft raskt nok, installerte xAI massive gassdrevne turbiner uten å vente på de nødvendige utslippstillatelsene. Lokale miljøorganisasjoner har reagert kraftig på forurensningen, men føderale myndigheter argumenterer nå for at USAs ledende posisjon i det globale KI-kappløpet er for kritisk til å bremses av lokale, byråkratiske prosesser.

For selskaper som planlegger tunge KI-satsinger eller store datasenteretableringer, illustrerer denne saken den akutte fysiske flaskehalsen som energi utgjør i dag. Det sender også et signal om at superdatamaskiner og KI-infrastruktur i økende grad vil bli behandlet som kritisk nasjonal infrastruktur på linje med forsvar og energinett. For utbyggere av grønn energi og industrielle aktører betyr dette at tilgangen på stabil, gjerne lokalprodusert kraft, vil være den absolutte vinnerfaktoren i årene som kommer.

Les mer om saken på TechCrunch.