14. June 2026
Vi har lagt bak oss tiden der generative AI-verktøy bare var avanserte skriveassistenter. Nå ser vi for alvor gjennombruddet for såkalt «agentic AI» – autonome programvareagenter som ikke bare svarer på instrukser, men som planlegger og gjennomfører komplekse arbeidsprosesser på egen hånd. Store teknologiaktører har i løpet av våren rullet ut oppdateringer der AI-agenter samhandler direkte med bedriftens kjernesystemer for å løse oppgaver som krever dusinvis av delsteg, helt uten menneskelig innblanding.
Tidligere krevde slike prosesser at en ansatt satt som et bindeledd for å kopiere data mellom ulike vinduer og manuelt godkjenne hvert enkelt steg. De nye autonome agentene opererer derimot med egne logiske beslutningsrekker: De kan oppdage et avvik i en faktura, kontakte leverandørens AI-agent for å avklare misforståelsen, oppdatere ERP-systemet og arkivere saken i bakgrunnen mens de ansatte fokuserer på mer verdiskapende oppgaver.
For logistikk- og innkjøpsavdelinger representerer dette et fundamentalt skifte i hvordan man bemanner og organiserer arbeidet. I stedet for å bruke timer på manuell punching og oppfølging av rutineavvik, kan teamet nå flytte oppmerksomheten over på strategisk leverandørutvikling og forhandlinger. Teknologidirektører må imidlertid være raskt ute med å etablere klare tilgangskontroller og fullmaktsgrenser for disse agentene, slik at de ikke tar uautoriserte økonomiske beslutninger på vegne av selskapet.
Statnett har i samarbeid med norske forskningsmiljøer satt en ny generativ AI-modell i full drift. Systemet analyserer enorme mengder værdata, historiske driftsdata og sensorinformasjon i sanntid for å forutse kritiske feil og potensielle strømbrudd før de faktisk inntreffer.
Med et stadig mer uforutsigbart klima og hyppigere ekstremvær i Norge, har det blitt en formidabel oppgave å sikre oppetiden i strømnettet. Tradisjonelle simuleringsmodeller har vært for tunge og trege til å gi operatørene beslutningsstøtte i sanntid under pågående stormer. Den nye generative tilnærmingen simulerer tusenvis av mulige scenarier på sekunder, noe som gir teknikere på vakt et uvurderlig forsprang.
Dette er svært gode nyheter for kraftkrevende industribedrifter og datasentre som er helt avhengige av uavbrutt strømforsyning. Ved å vite nøyaktig hvor svakhetene oppstår under uvær, kan man omdirigere kraften proaktivt. For produksjonsledere betyr dette færre uforutsette driftsstopp og langt bedre mulighet til å planlegge vedlikehold i forkant av kritiske værsituasjoner.
Nedtellingen er i gang for de strengeste kravene i EUs forordning for kunstig intelligens (AI Act). Flere europeiske tilsynsmyndigheter har nå presisert at det ikke lenger holder at IT-avdelingen har kontroll på algoritmene; ansvaret for etterlevelse og risikovurdering plasseres nå formelt i selskapenes styrerom.
Overgangsperiodene for AI Act er i ferd med å løpe ut, og regelverket rammer langt bredere enn bare de som utvikler AI-teknologi selv. Alle virksomheter som tar i bruk AI-systemer til for eksempel rekruttering, kredittvurdering eller ansattoppfølging defineres som brukere av «høyrisikosystemer», og pålegges strenge krav til sporbarhet og menneskelig overvåking.
For styremedlemmer og administrerende direktører betyr dette at AI-risiko må inn på den faste dagsordenen på lik linje med finansiell risiko og cybersikkerhet. Å skylde på at «dette er en teknisk sak for IT-sjefen» vil ikke lenger holde juridisk dersom selskapet bryter loven. Bedrifter må umiddelbart etablere opplæringsprogrammer for ledelsen og utarbeide et formelt register over alle AI-verktøy som er i bruk internt.