06. June 2026
I en oppsiktsvekkende vending i det globale AI-kappløpet har Google inngått en avtale om å betale SpaceX svimlende 920 millioner dollar – nærmere 10 milliarder norske kroner – i måneden. Midlene skal gå til å sikre Google tilgang på massiv datakraft, noe som understreker at kampen om maskinvare og strøm til AI-modeller nå tar helt nye, kosmiske proporsjoner.
For å trene og drifte neste generasjons kunstig intelligens kreves det enorme mengder energi og serverkapasitet. Tradisjonelle datasentre sliter med å holde følge med den eksplosive etterspørselen, og tech-gigantene må tenke nytt. SpaceX sitter på unik infrastruktur, både gjennom sitt globale Starlink-satellittnettverk og egne høyteknologiske anlegg, noe som gjør dem til en svært verdifull partner for Google i kampen mot konkurrenter som Microsoft og Meta.
For investorer og beslutningstakere i energisektoren og telekom viser dette hvordan AI-bølgen nå smelter sammen med romfart og tung infrastruktur. Flaskehalsen for AI er ikke lenger bare smart programvare, men tilgang på ren, fysisk kraft og serverplass. Selskaper som klarer å levere stabil strøm og kjøling i stor skala, sitter på fremtidens virkelige gullgruve.
Dette sender også et signal til innkjøpsansvarlige i vekstbedrifter: Prisene på skybasert datakraft vil neppe falle med det første når de største aktørene støvsuger markedet for kapasitet. Det kan tvinge frem et sterkere fokus på mer effektive, mindre modeller fremfor å alltid satse på de største "monstrene" i skyen. [Les saken hos TechCrunch]
Det ferske Y Combinator-støttede selskapet Mbodi AI har lyst ut en stilling som "founding Machine Learning Engineer" innen robotikk. Selskapet posisjonerer seg i det brennhete segmentet for "Embodied AI" – kunstig intelligens som ikke bare lever på en skjerm, men som faktisk kontrollerer fysiske roboter i den virkelige verden.
AI har til nå handlet mest om tekst, bilder og kode. Den neste store grensen for verdiskaping ligger i å overføre denne intelligensen til fysisk arbeid. Ved å kombinere avanserte språk- og synsmodeller med robotikk, forsøker selskaper som Mbodi AI å skape maskiner som kan forstå og navigere uforutsigbare, fysiske miljøer uten tradisjonell forhåndsprogrammering.
For logistikkbedrifter og produksjonslinjer som i dag sliter med rekruttering og høye manuelle kostnader, er dette en utvikling som bør følges med argusøyne. Vi beveger oss raskt bort fra stasjonære, "dumme" robotarmer og over til autonome roboter som kan lære nye oppgaver på farten bare ved å observere eller ta imot muntlige instrukser.
Selv om Mbodi AI foreløpig er i en tidlig fase, viser ansettelsen at roboter styrt av generativ AI er på full fart ut av forskningslaboratoriene og inn i kommersielle produkter. Virksomheter som planlegger langsiktige investeringer i lager- og produksjonsutstyr bør unngå å låse seg til lukkede, proprietære systemer som ikke kan integreres med fremtidens intelligente AI-hjerner. [Les stillingsomtalen hos Y Combinator]